|
Die Henrik-Steffens-Vorlesungen werden von der mit norwegischen
Regierungsgeldern finanzierten Henrik-Steffens-Professur veranstaltet.
Seit dem Sommersemester 2009 hat sie die norwegische Historikerin
Jorunn Sem Fure inne.
Henrik Steffensforelesningene vil i sommersemesteret by på et vidt
spekter av temaer. Naturvitenskapens og Humaniorafagenes samfunnsrolle
i fortid og nåtid er et av tyngdpunktene. Foredragsholderne er
fremtredende representanter for vitenskapelige institusjoner, media og
norsk offentlighet, og de vil belyse emner fra pågående
forskningprosjekter og samfunnsaktuelle problemer fra sine
virkefelt.
Die Vorlesungen werden auch auf Plakaten und über E-Mail
angekündigt. Um im E-Mail-Verteiler aufgenommen zu werden, kann man
sich an
|
|
Katharina Bock |
katharina.bock student.hu-berlin.de |
| oder |
|
| Jorunn
Sem Fure |
jorunn.fure cms.hu-berlin.de |
wenden. |
|
|
Die Veranstaltungen finden, falls nicht anders angekündigt, am
Nordeuropa-Institut, Dorotheenstr. 24, 10117 Berlin, Haus 3, 1. Etage,
Raum 3.134 (Georg
Brandes) jeweils dienstags von 18-20 Uhr statt.
|
|
|
|
Dienstag, 13.4.2010
|
Obs! An diesem Tag findet keine
Henrik-Steffens-Vorlesung statt!
|
|
|
Dienstag, 20.4.2010
|
Wegen der Aschenwolke wird der angekündigte Gastvortrag von Prof.
Odd Einar Haugen durch Prof. Jorunn Sem Fure
vertreten.
"Abkommandiert zum Studium". Deportasjonen av 650 norske
Studenter til Buchenwald i 1943-45.
I 1943 hadde konfliktene mellom Universitetet i Oslo,
okkupasjonsmakten og de norske NS-myndighetene nådd et slikt nivå at
rikskommissar Terboven besluttet å slå hardt til. Universitetet ble
stengt, 1200 studenter ble arrestert i en stort anlagt Gestapo-aksjon.
De ble så internert og av disse ble en gruppe deportert til
Kz-Buchenwald og den andre til en intitusjon for SS-opplæring av
frivillige i Sennheim. Motivene bak aksjonen var kollektive represalier
for motstand, men samtidig også et forsøk på å omskolere de unge,
ariske akademikerne til å akseptere den storgermanske tanken. Lyktes
dette, ville de kunne utgjøre en kjerne i en ny føringselite i den
fremtidige SS-dominerte Norge.
|
|
|
Dienstag, 27.4.2010
|
Edvard Hoem
Autor
"Die guten Taten retten die Welt".
Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) – Norwegischer Dichter in der
europäischen Arena
Edvard Hoem spricht in der Vorlesung über Bjørnsons vergessenen
Erfolg als dramatischer Dichter im europäischen Raum am Ende des 19.
Jahrhunderts, insbesondere in Deutschland, sein pangermanistisches
Programm, das ihn in Dänemark und Norwegen zeitweise sehr unbeliebt
werden ließ, und seine in verschiedenen kontinentalen Zeitungen
erschienenen Polemiken über etliche zentrale politischen Fragen, u.a.
die Dreyfus-Affäre, die Linda Murri-Affäre und die sprachliche
Unterdrückung der Slowaken und der Ruthenen.
Edvard Hoem, geboren 1949 in Romsdal an der norwegischen Westküste,
lebt als Schriftsteller, Theaterregisseur und Shakespeare-Übersetzer in
Oslo. Er debütierte 1969 mit der Gedichtsammlung „Som grønne
musikanter“ und hat seitdem 30 Romane, Schauspiele, Gedichtbände und
Textsammlungen herausgegeben. In Deutschland sind von ihm zuletzt
erschienen die Romane „Die Geschichte von Mutter und Vater“ (2007,
norwegisch: „Mors og fars historie“, 2005) und „Heimatland. Kindheit“
(2009, norwegisch: „Heimlandet barndom“, 1985). Der erste Band seiner
Bjørnson-Biografie „Villskapens år. Bjørnstjerne Bjørnson 1832-1875“
ist im Oktober 2009 erschienen.
|
|
|
Dienstag, 4.5.2010
|
Helle Aarnes
Journalistin
De norske tyskerjentene. Historiene som
aldri ble fortalt
Helle Aarnes (født i 1971) er journalist i Bergens Tidendes
helgemagasin. Hun er bosatt i Oslo og jobber i BTs
Oslo-redaksjon.Påsken 2008 ble en artikkelserie om de såkalte
”tyskerjentene” trykket. Serien ble belønnet med Den store
journalistprisen. Alle reaksjonene og det åpenbare
informasjons-vakuumet rundt temaet gjorde at hun valgte å jobbe videre
med temaet. Det resulterte i boken Tyskerjentene, som kom ut
høsten 2009, og samme høst ble nominert til Brageprisen. Lars von
Triers selskap Zentropa jobber også nå med å lage spillefilmen basert
på boken. Filmen vil trolig ha både norske og tyske skuespillere, og
regisseres av Oscar-nominerte Petter Næss. Den vil trolig være ferdig i
2012.
Boken er en dokumentar der man møter fem norske kvinner med helt
ulike historier, men det til felles at de hadde et kjærlighetsforhold
til en mann i tysk tjeneste. Den handler om (det som også
foredraget vil konsentrere seg om) de mer ukjente sidene ved denne
tematikken.
Mange av kvinnene ble etter krigen deportert av norske myndigheter, og
levde resten av sine liv i Tyskland. I Norge har den offisielle
fortellingen om andre verdenskrig gjerne vært preget av
”svart-hvitt”-tolkning. Mange kjenner til tvangsklippingen, den sosiale
utfrysingen og skammen som disse kvinnene levde med resten av sine liv.
Mindre kjent for mange nordmenn er de systematiske, statlige
overgrepene som de ble utsatt for, helt frem til 2000-tallet. Disse
kvinnene brøt ingen lov. Likevel ble de sanksjonert knallhardt.
I årene etter krigen innebar det langvarig internering i leire,
deportasjon og sogar det å bli fratatt statsborgerskapet. Deretter ble
de nektet å komme tilbake til Norge. Helt frem til 2005 ble enkelte
”tyskerjenter” også nektet visse trygderettigheter. Ingen andre av de
invaderte landene straffet kvinnene på samme måte. De norske mennene
som giftet seg med Wehrmacht-ansatte kvinner fikk heller ingen
straff.
Kvinnene fikk mellom 10 og 12 000 norsk-tyske barn. Også disse
ble utsatt for overgrep fra norske myndigheter og scorer generelt
dårligere på alle levekårsfaktorer. Nyere forskning viser at kvinnene
må ha vært mellom 50.000 og 100.000, langt flere enn de fleste har
antatt tidligere. Det er en stor del av kvinnene i aktuell alder i
datidens befolkning på 3 millioner.
De fleste av kvinnene er i dag gått bort. Mange av de gjenlevende er
syke eller reduserte. Derfor var det viktig for Helle Aarnes å fortelle
noen av disse historiene før det var for sent.
|
|
|
Dienstag, 11.5.2010
|
Helene Uri
Lingvist og forfatter
Er universitetsansatte verre enn
andre?
I dette foredraget vil Helene Uri presentere sin roman De beste
blant oss, som kom i 2006 og ble en bestselger. Hun vil snakke om
fiksjon og sannhet,og hun skal også svare på spørsmålet om akademikere
er spesielt fæle, misunnelige og onde mennesker.
Helene Uri har hovedfag i nordisk og doktorgrad i anvendt
lingvistikk. Hun var ansatt på Universitetet i Oslo i 12 år. Nå er hun
heltidsforfatter. Hun har skrevet romaner, barne- og ungdomsbøker,
faglitteratur og populærvitenskap. Hennes bøker er oversatt til en
rekke språk.
|
|
|
Dienstag, 18.5.2010
|
Obs! An diesem Tag findet keine
Henrik-Steffens-Vorlesung statt!
|
|
|
Dienstag, 25.5.2010
|
Jorunn Sem Fure
Historikerin, Gastprofessorin am Nordeuropa-Institut
Akademisches Proletariat oder
Bildungselite?
In diesem Vortrag werden Aspekte der Studentengeschichte 1900-1940
Norwegens beleuchtet – und zentrale Fragen nach Bildungsidealen,
akademischen Professionen und Elitenbildung, hauptsächlich aus
der Sicht der Studierenden selbst – also als Kultur- und
Erfahrungsgeschichte angesprochen.
Arbeitete die wirtschaftliche Not, die Akademikerarbeitslosigkeit, der
beginnende Prozess der Demokratisierung der Universitätsausbildung und
die Einkehr der Frauen in Studium und Lehre den alten Elitenstatus
entgegen oder fand die zunehmend heterogen zusammengesetzte Gruppe der
Studierenden neue Wege, ihren Status und ihre Identität als
Bildungselite aufrecht zu halten? Welche Strategien wurden von
den ersten Generationen Studentinnen benutzt, um ihre Rolle als junge
Akademikerinnen und ihre Karrierewege auszuformen?
|
|
|
Dienstag, 1.6.2010
|
Knut Helle
Professor emeritus i middelalderhistorie, Universitetet i Bergen
Gulatinget og Gulatingsloven
Gulatingsloven er den eldste av de bevarte nordiske
middelalderlovene, og gir oss det tidligste innblikket vi har i
samfunnsstrukturen i noen del av Norden. Forelesningen tar for seg
Gulatingets historie og gjør rede for tingets organisasjon og
funksjoner som regionalt ting for det meste av Vest-Norge. Den går inn
på utviklingen av lovstoffet i Gulatingsloven og drøfter det samspillet
loven røper mellom det vestnorske bondesamfunnet på den ene siden og
kongedømme og kirke på den annen, i en fase der det ennå rådde et
virkelig balanseforhold mellom bondesamfunnet og de to offentlige
maktene.
Knut Helle er professor emeritus i middelalderhistorie ved
Universitetet i Bergen. Hans viktigste forskningsfelter er politiske
institusjoner, byhistorie og rettshistorie. Blant hans større
publikasjoner er Norge blir en stat 1130–1319 (1964, rev.1974), Konge
og gode menn i norsk riksstyring ca. 1150–1319 (1972), Bergen bys
historie, bd. 1 (1982), Gulatinget og Gulatingslova (2001) og første
del av Norsk byhistorie (2006). Hans mange faglige redaktøroppdrag
omfatter Aschehougs Verdenshistorie og Aschehougs Norgeshistorie, der
han selv skrev høymiddelalderbindene (1984, 1995). Han har også
redigert første bind av The Cambridge History of Scandinavia (2003),
der han selv er en av forfatterne.
|
|
|
Dienstag, 8.6.2010
|
Grethe Frydenlund
Medarbeiter og dokumentarist til Kristian Ottosen ved alle hans
krigshistoriske publikasjoner
En beretning om mot. Folke Bernadotte og
De hvite bussene våren 1945
Foredraget handler om hvorledes tusenvis av politiske fanger
mirakuløst ble berget ut av konsentrasjonsleire, fengsler og tukthus i
Tyskland de siste ukene før krigens slutt. Dette ble mulig takket være
en utrolig innsats og mot fra grev Folke Bernadotte, fra Sverige,
Svenska Röda Korset og kvinner og menn på De hvite bussene.
Foredraget er bygget på bøker og vitnesbyrd fra medvirkende,
overlevende og historikere. Over hele Tyskland og annekterte naboland
dro De hvite bussene og fikk med seg – først skandinaviske fanger, så
fanger fra ytterligere 25 land. Fra 15. mars til 30. april 1945 ble
minst 17.000 fanger fra 27 land reddet fra den tyske planlagte
tilintet¬gjørelsen og ut av et brennende Tyskland til Danmark og
Sverige.
Frydenlund har bak seg et 20 års samarbeid med fangehistorikeren
Kristian Ottosen. Han var selv fange i 8 konsentrasjonsleire og skrev
siden 7 bøker som dokumenterte historien til fangene som ble offer for
nazismens filosofi og motstandsbekjempelse. Hun har også en stor andel
i det store oppslagsverket ”Nordmenn i fangenskap 1940-1945” med sine
44.000 fangebiografier, hvor hun og Ottosen sammen har levert viktige
vitenskapelige bidrag til denne delen av okkupasjonshistorien.
Hun er vokst opp med en far som var aktiv anti-nazist. Hans Jacob
Nilsen var teatersjef på Den Nationale Scene i Bergen før krigen. Da
farens nære venn teatersjef Henry Gleditsch på Trøndelag Teater ble
henrettet i oktober 1942, måtte også Grethe sammen med familien flykte
til Sverige. Som ektefelle til tidligere utenriksminister, Knut
Frydenlund, ble hun preget av hans politiske visjoner, som ble formet
av Den 2. verdenskrigs katastrofe. Han var bl.a. meget opptatt av
Tyskland. Gjenoppbygging og forsoning gikk som en rød tråd gjennom hans
filosofi.
|
|
|
Mittwoch, 16.6.2010
DOR 24 Haus 2
3. Etage
Fritz-Reuter-Saal
18.00 Uhr |
Konzert
Tina Margareta Nilssen und Ingrid Andsnes
(Klavier)
Kvinner og Klavér. Frauen und das
Klavier
Die Pianistinnen Tina Margareta Nilssen und Ingrid Andsnes möchten
die Aufmerksamkeit auf Komponistinnen lenken, die bislang von der
norwegischen Musikgeschichte weitestgehend ignoriert wurden.
Wer norwegische Komponisten aufzählen soll, nennt mit hoher
Wahrscheinlichkeit zu allererst Edvard Grieg. Möglicherweise gefolgt
von Fartein Valen, Harald Sæverud und Geir Tveitt. Oder vielleicht auch
Halfdan Kierulf, Johan Halvorsen und Arne Nordheim? Eine Gemeinsamkeit
haben die alle Genannten – sie sind Männer. Die Situation sieht in der
norwegischen Gegenwartsmusik glücklicherweise um einiges besser aus,
doch es gab auch vor unserer Zeit Komponistinnen in Norwegen. Dies wird
meist weiterhin von der norwegischen Musikwissenschaft übersehen.
Tina M. Nilssen und Ingrid Andsnes lenken mit ihrem Projekt „Kvinner
og klavér“ den Fokus auf die Frau als Komponistin in Norwegen. Sie
haben in der Norwegischen Musiksammlung der Nationalbibliothek in Oslo
gesucht und viele sehr schöne Klavierkompositionen aus der ersten
Hälfte des 20. Jahrhunderts gefunden. Namen wie Mon Schelderup, Signe
Lund, Pauline Hall und Inga Lærum-Liebich zieren die Titelblätter der
Noten. All diesen Werken für solo Klavier ist gemein, dass sie sehr von
Edvard Grieg beeinflusst sind. Aber es ist ebenso deutlich, dass die
Komponistinnen auch andere europäische Strömungen aufgenommen
haben.
Ingrid Andsnes hat langjährige Erfahrung als Solistin und
Kammermusikerin. Sie hat etliche Wettbewerbe gewonnen und Stipendien
erhalten und ist häufig im Fernsehen und im Radio aufgetreten. Ihre
Konzerttätigkeit umfasst außerdem regelmäßige Solo-Recitale sowie
Engagements bei den größten norwegischen Festivals. Tina Margareta
Nilssen hat zwei von der Kritik gelobte CDs mit Musik von Grieg und
Mozart mit dem „Dena Piano Duo“ herausgegeben. Tina hat eine Reihe
Stipendien entgegengenommen, unter anderem „Statens Kunsternstipend“,
und sie hält regelmäßige Solo- und Kammerkonzerte in Norwegen, Europa
und den USA.
www.ingridandsnes.com
www.tinanilssen.no
|
|
|
Mittwoch, 23.6.2010
DOR 24 Haus 2
3. Etage
Fritz-Reuter-Saal
18.00 Uhr |
Konzert
Arve Tellefsen und Tine Margareta Nilssen
(Violine und Klavier)
Programm:
Johan Svendsen: Romance in G-Dur, Op. 26
Edvard Grieg: Klaviersonate in e-Moll, Op. 7,
1.Satz: Allegro moderato
Ole Bull: - Cantabile doloroso e Rondo giocoso
- Et Sæterbesøg
Arne Nordheim/Arve Tellefsen: Cadenza (solo Violine)
Arve Tellefsen ist einer der größten Violinisten der Gegenwart.
Seine Karriere brachte ihn in alle europäischen Hauptstädte und an
Spielorte in der ganzen Welt. Neben seiner technischen Brillanz sind es
sein einzigartig warmer und vibrierender Ton und seine
leidenschaftliche Intensität, die sein Spiel auf der ganzen Welt so
anerkannt und geliebt machen. Seine Fähigkeit das Publikum zu fesseln
und mit ihm zu kommunizieren hat zu seinem großen Erfolg geführt. Unter
anderem war er von 1970-73 1. Konzertmeister im
Radio-Symphonieorchester Schweden unter Sergiu Celibidache. Von 1975-77
war er 1. Konzertmeister bei den Wiener Philharmonikern unter Carlo
Maria Giulini. Er war Norwegens erster Professor für Violine an der
Norwegischen Musikhochschule in Oslo.
2010 gibt er u.a. Konzerte mit den Osloer Philharmonikern und dem
Symphonieorchester Trondheim. Zusammen mit Håvard Gimse ist eine große Norwegen-Tournee in Verbindung mit dem 200-jahrsjubiläum von Ole Bull geplant.
Tina Margareta Nilssen wurde in Bern, Schweiz, geboren und wuchs in
Trondheim, Norwegen, auf, wo sie auch ihre Hochschulausbildung begann,
die sie in Oslo 2001 mit dem Klavier-Diplom und 2005 mit dem
Konzert-Examen abschloss. Im Laufe ihres Studiums war sie Schülerin von
Jørgen Larsen (Musikkonservatorium in Trondheim, NTNU), Professor Jiri
Hlinka (Barratt Due Musikinstitut, Oslo), Professor Jens Harald Bratlie
(Norwegische Musikhochschule, Oslo) und Professor Heide Görtz
(Universität der Künste, Berlin). Sie hat für ihr Spiel mehrere private
und öffentliche Stipendien und Legate erhalten.
Tina ist vielfach in Norwegen und Deutschland, der Schweiz,
Österreich, Spanien, England, und auch in den USA aufgetreten und
arbeitet jetzt als Klavierinterpretin solistisch, in vier etablierten
Kammermusik-Ensembles sowie als Liedbegleiterin.
|
|
|
Dienstag, 29.6.2010
|
Obs! An diesem Tag findet keine
Henrik-Steffens-Vorlesung statt!
|
|
|
Dienstag, 6.7.2010
|
Obs! Die angekündigte Henrik-Steffens-Vorlesung fällt leider aus! |
|
|
|
Alle Interessierten sind herzlich willkommen!
|
| |
Archiv Henrik-Steffens-Vorlesungen |
| |
|
|