Humboldt-Universität zu Berlin - Sprach- und literaturwissenschaftliche Fakultät - Nordeuropa-Institut

Hva er en intellektuell? En artikkel av foredragsholderen om temaet finnes i Samtiden 1995. Forlesningen vil også raskt skissere programmet for Steffens-forelesningene dette semesteret.

Ludvig Holberg (1684 -1754) huskes i dag nesten bare som forfatter av komedier (som Jeppe på Bjerget eller Erasmus Montanus). Men han var først og fremst en kultur- og samfunnsvitenskapelig forsker og opplysningsmann. Som opplysningsmann spilte han en rolle i den skandinaviske opplysning som kan sammenlignes med Voltaires i Frankrike. Naturrettstenkning er en nøkkel til hans skjønn- og faglitterære forfatterskap. Ragnvald Kalleberg er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Han har skrevet mye om samfunnsvitenskapelige temaer, og er formann i Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH).

Bjørnstjerne Bjørnson var en av Europas viktigste intellektuelle da Dreyfus-saken utspant seg rundt forrige århundreskifte. Hans rolle i selve saken var svært betydelig. Hagtvet vil gå inn på denne rollen, men også beskrive Bjørnsons rolle som intellektuell mer alment, bl. a. i forbindelse med fritenkerspørsmålet og de små nasjoners stilling. Bernt Hagtvet er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og har blant mye annet skrevet en bok om Bjørnson og Dreyfus-saken. Han er en av Norges mest aktive publisister, og har flere ganger utløst omfattende debatter i aviser og media.

I dette foredraget er ambisjonen å snu kjønnsforskningens spørsmål på hodet: I stedet for å spørre om hvor, hvordan og med hvilke konsekvenser kjønn spiller en rolle, spekulerer jeg i hvor, hvordan og med hvilke konsekvenser kjønn utspiller sin rolle ved å nøytraliseres, trivialiseres, estetiseres eller gjøres irrelevant. En form for høyttenkning med utopiske skjær. Hvorfor kan nøytralisering av kjønn være en god strategi? Svaret ligger innebygget i det feministiske prosjektet. Et ønske som forener ulike feminismer og teoretiske retninger: Målsettingen om å nedbygge effekten av hierarkiske og dikotome kjønnsforhold ettersom denne kjønnskonstruksjonen er årsaken til urettferdighet, diskriminering og begrensninger.

Wencke Mühleisen er kjønns- og medieforsker i en post.doc. stilling ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning, Universitetet i Oslo. Hun har arbeidet med forståelse av kjønn og seksualitet i kultur og medier som performancekunstner, skribent og forsker. Hennes interessefelt omfatter populærkultur, film og fjernsyn, feministisk og queer teori. I 2003 utga hun Kjønn og sex på TV. Norske medier i postfeminismens tid, Oslo: Universitetsforlaget. I 2006 kommer Kjønnsforskning - en grunnbok, (medred.), samme forlag. I 2005 kommer "Sexual violence in two European art films: Shock effects of new realism." ( i Nora. Nordic journal of Women´s Studies.)

Foredragets utgangspunkt er Georg Brandes´berømte presentasjon av Nietzsche ( Aristokratisk radikalisme , tysk nyutg. Nietzsche )). Spørsmålet er i første omgang om og på hvilken måte Brandes' presentasjon av Nietzsche hadde innflytelse på Ibsen. Det finnes en stor sekundærlitteratur om Ibsens dramatikk fra og med Hedda Gabler som gjenfinner elementer av Nietzsches tenkning i Ibsens skuespill.

Det er dårlig undersøkt hvorvidt konteksten rundt Brandes' Nietzsche-lansering har påvirket Ibsen. Brandes' presentasjon førte jo til en "dramatisk" replikkveksling med filosofen Harald Høffding. Høffding svarer på Brandes' artikkel med "Demokratisk Radikalisme", og så fulgte flere runder diskusjon. Har denne debatten berøringspunkter med sentrale temaer i Hedda Gabler?

Høyesterett har fått sin historie skrevet i to bind, samlet under tittelen Siste ord. Verket dekker perioden 1815-1965. I norsk sammenheng er dette en studie av et nytt slag: Den fokuserer på interaksjonen mellom domstolen og samfunnet rundt den, og på hvordan endringer i rettstenkning henger sammen med mer generelle kultur-og mentalitetshistoriske skifter.

Forfatterne, som begge møter opp på Nordeuropa-Instituttet, har villet dra Høyesterett frem som en sentral institusjon i norsk historie, en institusjon som i stor grad har bidratt til å klarlegge og drøfte prinsipielle spørsmål for offentligheten – selv om juristene i Høyesterett har hatt en tendens til å se på domstolen mest som en faglig spesialinstitusjon, ut fra tanken om rettens autonomi.

Bøkene har fått stor oppmerksomhet og meget god mottakelse i Norge de siste ukene, samtidig som de har skapt debatt, spesielt i tilknytning til spørsmål om litteratur og sedelighet. Blant intellektuelle og kunstnere som behandles i verket, er Hans Jæger og Christian Krohg, Agnar Mykle og Jens Bjørneboe. Erling Sandmo og Nils Rune Langeland er forskere ved Institutt for Samfunnsforskning, Oslo, historikere og sentrale deltakere i den intellektuelle debatten i Norge. Sandmo har blant annet skrevet en bok om Voldssamfunnets undergang (1999), Langeland utga i 2003 den sterkt omdiskuterte debattboka Kveldseta.

Våren 2005 fant det sted en debatt i norske aviser og tidsskrifter om den feministiske intellektuelle. Sentralt i debatten, som langt fra førte til enighet, stod filosofen Cathrine Holst, førsteamanuensis ved Senter for Vitskapsteori, Universitetet i Bergen. (Hun utga i 2002 en bok om Kjønnsrettferdighet, innen rammen av den regjeringsoppnevnte "Makt-og demokratiutredningen 1998–-2003.") Hennes foredrag vil ha den norske debatten som et utgangspunkt, men vil også drøfte den feministiske samfunnskritikkens grunnlag mer prinsipielt. Hvor kritisk kan den intellektuelle tillate seg å være mot sosiale bevegelser som betegner seg som progressive, slik som kvinnebevegelsen?

med en viss vekt på hans forhold til skandinaviske tenkere (Kierkegaard, Hans Skjervheim), og med noen innførende bemerkninger til Habermas´ foredrag 17.1.

Aus Anlaß der Überreichung des internationalen Holberg-Gedenkpreises (für Forschungen auf dem Gebiet der Geisteswissenschaften, Sozialwissenschaften, Rechtswissenschaften und Theologie) an Jürgen Habermas, die am 30.11.05 in Bergen stattfand. Dies ist eine Veranstaltung in Zusammenarbeit mit der Holbergstiftung und der norwegischen Botschaft. Ort: Akademie der Künste, Pariser Platz 4. Zeit: 19 Uhr. Einladung erforderlich. Wenden Sie sich an maritbergner@web.de oder hoibraah@rz.hu-berlin-de wenn Sie eine Einladung bekommen möchten – für den Fall, das Plätze frei werden.

Foredrag ved Hemmer, med en kommentar fra Dag Solstad. Hemmer er professor i nordisk litteraturvitenskap ved Høgskolen i Agder, etter å ha vært professor i samme fag både ved universitetene i Trondheim og Oslo. Han er blant Norges viktigste Ibsen-eksperter, og hans store bok om Ibsen. Kunstnerens vei fra 2003 er i ferd med å bli oversatt til en rekke av verdens viktigste språk, deriblant tysk.

Dag Solstad er av mange betraktet som den viktigste nålevende norske forfatter, ikke minst gjennom romaner fra de senere år, blant dem den sagnsomsuste Genanse og verdighet (1994), som også har vært iscenesatt for teater. I denne romanen finnes det et perspektiv på Ibsens Vildanden, og Hemmer vil bruke dette som inntak til et foredrag om Ibsen generelt og Vildanden spesielt.

Det har vært spekulert om hvorvidt og eventuelt hvorledes Ibsens Bygmester Solness forholder seg til Nietzsches overmenneskefilosofi. Nietzsche tenkte selv på arkitektrollen i sin filosofi. Mari Lending vil i sitt foredrag kaste et idehistorisk blikk på arkitektrollen som kulturell forestilling, men hun vil hovedsakelig fortolke Bygmester Solness som et profesjonsdrama med dødelig utfall mellom byggmester og arkitekt. Mari Lending er post.doc.- stipendiat ved Arkitekthøyskolen i Oslo, og har nettopp tatt doktorgraden på avhandlingen Omkring 1900. Utkast til en norsk arkitekturhistorisk topikk. Hun har også virket som litteratur- og arkitekturkritiker i radio, aviser og tidsskrifter, og vært redaktør for bokserier og en rekke andre publikasjoner.

Holbergprisvinner Jürgen Habermas og den norske filosofen Hans Skjervheim (1925-1999, se Jan Inge Sørbøs "intellektuelle biografi" om ham ogt Rune Slagstads intellektuelle biografi over Norge: "Nasjonale Strateger"), kjente hverandre, hadde begge til dels bakgrunn i det filosofiske miljøet i Bonn i 50-årene, og spilte til en viss grad sammenlignbare roller som filosofer og intellektuelle i sine respektive land. Habermas anerkjenner en viktig filosofisk gjeld til Hans Skjevheim i sin Theorie des kommunikativen Handelns fra 1981. Helge Høibraaten var nær venn av Hans Skjervheim og har kjent Habermas siden 1971. Han vil søke å gi et komparativt portrett av to stridbare personer, som filosofisk stod hverandre nær, politisk ikke fullt så nær, selv om Hans Skjervheim nok er opphavet til den morsomme legenden om at med Habermas´ filosofi når skandinavisk kultur og sosialdemokrati opp i de filosofiske høydedrag. Et lite blikk på denne legenden kan derfor også være på sin plass. Nå for tiden representeres den i offentligheten ikke minst av tilhengere av Michel Foucault, og med ganske andre tilgrunnliggende vurderinger enn i legenden selv.

Denne forelesningen vil søke å gi en så direkte sammenligning av visse trekk ved den norske dikteren og den tyske filosofen som mulig. Temaet er hva det vil si å være til. "Her står nu dette gressblad og skjelver!" skrev Hamsun. Heidegger skrev en gang om "Værens sitring." Forholdet mellom de to og Det tredje rike vil også bli tatt opp, også spørsmålet om hva deres innerste anliggende hadde med det politiske engasjement å gjøre, uten at disse spørsmålene denne gang vil bli gitt forrang.

On Tuesday March 29, the Henrik-Steffens-Vorlesung is given by Toril Moi, a Norwegian scholar who has long been among the leading theorists of feminism and literature. Among her most important works is her famous, path-breaking biography of Simone de Beauvoir (published in Germany as Simone de Beauvoir: Die Psychographie einer Intellektuellen), and What is a Woman? Translated into the German is also her Sexus. Text. Herrschaft: Feministische Literaturtheorie. Her new book on Ibsen is called Henrik Ibsen and the Birth of Modernism: Art, Theater, Philosophy, and will be published by Oxford University Press in August 2006. Toril Moi is James B. Duke Professor of Literature and Romance Studies at Duke University. Here is an abstract of the lecture, which will be given in English: "When Henrik Ibsen moved to Munich from Dresden in the spring of 1875, he was eager to be introduced to Paul Heyse. At the time Heyse was the uncontested German Dichterfürst, widely considered Goethe's successor, and Ibsen a relatively unknown Scandinavian dramatist, who had not yet written any of his famous contemporary plays. In 1910 Paul Heyse received the Nobel Prize in Literature. Ibsen never received the Nobel Prize. In this lecture, Toril Moi will show that in order to understand what makes Ibsen such a revolutionary playwright, it is necessary to rethink the relationship between idealism, realism and modernism. The result is a new theory of the birth of modernism."