Humboldt-Universität zu Berlin - Sprach- und literaturwissenschaftliche Fakultät - Nordeuropa-Institut

Henrik-Steffens-Vorlesungen Wintersemester 2011/12

Vom 1. April 2011 bis zum 30. September 2014 war Herr Prof. Dr. Kjetil Jakobsen Inhaber der Henrik-Steffens-Gastprofessur. Studentische Mitarbeiterin war Lena Kainz.

 

Di
18.
Okt. 2011

Roald Amundsens sydpolerobring som mediebegivenhet

Espen Ytreberg
 
Professor und Institutsleiter des Instituts für Medien- und Kommunikationswissenschaften an der Universität Oslo
Der Vortrag wird auf Norwegisch gehalten.

Som de første menneskene nådde et ekspedisjonsteam ledet av Roald Amundsen den geografiske sydpolen i desember 1911. Ekspedisjonen er kjent som uttrykk for norsk nasjonalisme, og polarerobringenes historie er en mye omtalt del av imperialismens verdenshistorie. Mindre kjent er det at polarerobringer som den i 1911 var gjennomgripende preget av medier og mediering. Det gjelder både ekspedisjonens finansiering, den politiske legitimeringen den i forkant, dokumentasjonen underveis og fortolkningene i etterkant. Foredraget ser på Amundsens erobring av Sydpolen som en mediebegivenhet, med utgangspunkt blant annet i tyske forskningsbidrag om historiske mediebegivenheter.

Espen Ytreberg (født 1964) er professor og instituttleder ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Hans forskningsområder er kringkasting, konvergens/interaktivitet, mediert sosial interaksjon, medieproduksjon og medie- og kommunikasjonsteori. Ytreberg har skrevet bøkene Hva er medievitenskap? (2008), Medie- og kommunikasjonsteori. (2006), Selvspill i radio: "Mamarazzi"s ukonvensjonelle populærjournalistikk. (2002), Brede smil og spisse albuer: Hvordan fjernsynet overtaler. (2000) og Allmennkringkastingens autoritet: Endringer i NRK Fjernsynets tekstproduksjon, 1987-1994 (1999).

Di
25.
Okt. 2011

Wut. Der Versuch einer Selbstbiosophie eines weißen Schweins

Cornelius Jakhelln
 
Verfasser und Musiker
Der Vortrag wird auf Deutsch gehalten.

Wut. Der Versuch einer Selbstbiosophie eines weißen Schweins In dem Buch Raseri (Wut) setzt sich Cornelius Jakhelln kritisch mit sich selbst und einer Gesellschaft auseinander, in der ratlose Jugendliche nach ihrer Identität in extremistischen Symbolen und Ideologien suchen. Während seines vier Jahre langen Aufenthalts in Paris erlebte der Philosophiestudent Jakhelln alltägliche Unsicherheit und suchte Zuflucht in der nordischen und germanischen Identität. Im Nachhinein an einen Radikalisierungsprozess erinnernd begann ein friedlicher, junger Norweger kriegerische Ideen zu entwickeln. Im Jahr 2002 gründete Jakhelln die Musikgruppe Sturmgeist, die fünf Jahre später mit einem Schulmassaker in Finnland in Verbindung gebracht wurde. Nach dem darauf folgenden Medienrummel veröffentliche Jakhelln literarische Texte unter dem Pseudonym Sturmgeist. Kann die Wut, die viele derartiger Texte prägt, auch eine konstruktiv künstlerische und mentale Kraft sein? Kann ein wütender, stolzer, weißer Mann gleichzeitig ein Humanist sein, der nachts gut schläft? Raseri ist eine Wanderung durch Paradoxa, denen ein junger, nordischer Mann auf seiner Jagd nach Identität im kosmopolitischen Europa begegnete. Nach dem 22. Juli 2011 muss das Verhältnis zwischen Wut, Demokratie und Identität neu durchdacht werden.

Cornelius Jakhelln wurde 1977 geboren. Er ist Philosoph und Absolvent der Universität Sorbonne in Paris und der University of Sussex. Als Verfasser hat er die Romane Gudenes fall, Rikke gidder ikke! und Voguesville sowie die Gedichtsbände Gebura Muse. Quadra Natura 0001, Yggdraliv. Quadra Natura 0011, Fagernorn. Quadra Natura 0111 und Galderhug. Quadra Natura 1111 veröffentlicht. Jakhelln ist auch als Metal-Musiker der Bands Solefald und Sturmgeist bekannt.

Di
1.
Nov. 2011

Fototekstualitet i norsk samtidslitteratur

Marius Wulfsberg
 
Dozent für Literaturwissenschaft an der Norwegischen Nationalbibliothek
Der Vortrag wird auf Norwegisch gehalten.

Det har oppstått en ny interesse for forholdet mellom fotografi og tekst i litteraturen. På den ene side har en rekke forfattere begynt å bruke fotografier på nye måter i sine romaner; på den andre side har en rekke kritikere undersøkt samspillet mellom tekst og fotografi historisk, teoretisk og hermeneutisk. En konsekvens av denne interessen er utviklingen av begreper som fototekst og fototekstualitet. I denne forelesningen gir Wulfsberg en introduksjon til dette nye feltet innenfor estetikken, og diskuterer ulike fototekstuelle strategier i norsk samtidslitteratur med utgangspunkt i John Erik Rileys Heimdal, California (2011), Nikolaj Frobenius’ Teori og praksis (2004) og Espen Haavardsholms Gutten på passbildet (2004).

Marius Wulfsberg (født 1966) er litteraturviter med doktoravhandling om Stéphane Mallarmé og Maurice Blanchot. Han har arbeidet som kritiker og forlagsredaktør og er nå ansatt som førsteamanuensis i litteratur ved Nasjonalbiblioteket i Oslo.

Di
8.
Nov. 2011

Erfaringer med Bolognaprosessen. Universitetsstudier i Norge etter Kvalitetsreformen

Simen Ekern
 
Dozent für Administrations- und Organisationswissenschaften an der Universität Bergen
Der Vortrag wird auf Norwegisch gehalten.

Bologna-prosessen er og har vært omstridt, både i Tyskland og i Norge. For mange representerer den en ny universitetsmodell som på sikt vil fremme felles europeiske målsettinger om transparens, kompatibilitet og sammenlignbarhet der nasjonale universitetssystemer vil konvergere i et felles europeisk rom for høyere utdanning. Bologna-prosessen blir ofte fortolket om et vannskille i europeisk universitetshistorie. Noen kommentatorer ser utviklingen som den tredje store krisen i universitetshistorien, og at det moderne universitetet dessverre vil finne sin grav på veien mot Bologna. Andre anser Bologna-prosessen som en måte å redde universitetet fra ”massifiseringskrisen”. Gamle strukturer som ikke egner seg for dagens problemstillinger er blitt opprettholdt – altfor lenge. Det er behov for helt nye løsninger, og veien til framtiden går om Bologna. I Norge har tilpasningen til Bologna prosessen fått sitt primære uttrykk i den såkalte kvalitetsreformen. En gradsreform er blitt gjennomført og studentene skal føres gjennom tilrettelagte og mer strukturerte studieløp. En rekke andre grep er også blitt tatt for å sikre målsettingene om en bedre og mer effektiv studiehverdag for norske studenter.

På denne bakgrunn er det grunn til å spørre hvilke konsekvenser denne omleggingen har hatt så langt. Hvordan har studentenes studiehverdag endret seg? Det norske universitet står i en særegen tradisjon med sterke røtter til Tyskland. Norske erfaringer kan derfor også være av interesse for et tysk publikum. Med basis i data fra den nasjonale evalueringen av kvalitetsreformen vil norske erfaringer bli drøftet med et sideblikk til Tyskland.

Svein Michelsen er statsviter og forsker på organiseringen av forskning og høyere utdanning. Han har i en rekke publikasjoner analysert reformprosesser ved universitetene og høyskolene i Norge og andre land, også i et historisk perspektiv.

Di
15.
Nov. 2011

Rabalder om kjønn og biologi. Kontroversiell forskningsformidling i fjernsynet

Harald Eia
 
Entwickler von Fernsehserien, Komiker und Soziologe
Der Vortrag wird auf Norwegisch gehalten.

Foredraget handler om hvordan det populærvitenskapelige fjernsynsprogrammet "Hjernevask" laget av en sosiolog og komiker førte til forskeropprør, trusler om rettssak og at spørsmålet om arv og miljø ble det store diskusjonstemaet i norske hjem, aviser og debattprogrammer våren 2010.

Sosiologen og fjernsynskomikeren Harald Eia inkarnerer hva man i Norge kaller «den nye humoren». Eia og hans samarbeidspartnere skapte på 1990-tallet ukonvensjonell fjernsynsunderholdning med et skarpt blikk for konvensjoner i profesjons- og reklamesamfunnet og ikke minst i fjernsynsmediet selv. Eias humor er surrealistisk og karnevalistisk preget og utfolder en kroppslighet som er sjelden vare på fjernsynsskjermen. Med ”Hjernevask” tok Eias produksjon en ny vending. Dette er en populærvitenskapelig fjernsynsserie som handler om i hvilken grad forskjeller mellom mennesker skyldes biologiske eller sosiale årsaker. Programserien avslørte at samfunns- og kulturforskere, ikke minst innenfor Eias eget fag sosiologi, hadde små kunnskaper og liten interesse for biologifaglige perspektiver på menneskelig atferd.

Achtung: Ausnahmsweise wird das Programm genau um 18 Uhr anfangen, mit dem Abspielen einer Episode von «Hjernevask» (30 Minuten).

Di
22.
Nov. 2011

Rolf Jacobsen og medienes metafysikk

Marit Grøtta
 
Post-Doktorandin an der Universität Oslo
Der Vortrag wird auf Norwegisch gehalten.

Rolf Jacobsen er kjent som Norges første modernistiske poet og den som frontet modernismens forsinkede inntog landet. men en side ved Jacobsens modernisme har vært lite påaktet: Hans forhold til de nye mediene. Av tidens massemedier er det særlig avisene som opptrer i Jacobsens dikt, men på 50-tallet skrev han også dikt om fotografiet og filmen. På denne tiden fantes det kun spredte tilløp til teoretisk refleksjon over disse mediene, og fotografiet og filmen hadde knappest vært gjenstand for oppmerksomhet innen poesien. Jacobsens dikt er særlig interessante fordi de i norsk sammenheng tilbyr en tidlig refleksjon over de nye mediene. Grøtta diskuterer hva slags refleksjon over fotografiet og filmen som finnes i Jacobsens dikt. Forelesningen vektlegger for det første forholdet mellom medier, tid og minne og for det andre Jacobsens tendens til å innhylle mediene i et metafysisk slør.

Marit Grøtta er postdoktor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun har skrevet boken Litterære bagateller. En introduksjon til litteraturens korttekster (2009) samt en rekke artikler om poesi, estetikk og medier. Artikkelen ”Klippe – klistre. Rolf Jacobsen, modernismen og massemediene” i antologien Stier med lavmælt lys. Om Rolf Jacobsens diktning (red. H. Lillebo, 2007) vil danne bakgrunn for forelesningen, men der artikkelen vektla avisene, vil forelesningen vektlegge fotografiet og filmen.

Di
29.
Nov. 2011

Cinema, Architecture and Collectivity: Tobias Rehberger and a Reversed Movie Production

Ina Blom
 
Professorin der Kunstgeschichte an der Universität Oslo
Der Vortrag wird auf Englisch gehalten.

Imagine a reversed movie production process – one starting with the advertising campaign and – moving backwards through all the normal stages of postproduction and production, – ends where it all normally starts: with the writing of a screenplay. Imagine next the screening situation for the outcome of this production: an architectural environment built from the cinematic materials of this production – a veritable Cinecitta if there ever was one. No mere fantasy, such a project was in fact realized in 2007 under the direction of the German artist Tobias Rehberger and starring Hollywood luminaries such as Kim Basinger, Willem Dafoe and Danny de Vito, among many others.

In her lecture Blom will discuss the wider ramifications of an artistic project that is only one (if perhaps the most spectacular) among a series of recent artworks that stage encounters between architecture and moving image media such as cinema and television. The mediatic aspects of contemporary architecture are well known, as are the architectural qualities of various types of media spaces. However, by raising the very encounter between cinema and architecture to a principle, these works above all bring out the question of how collectivity is thought or figured within such an environment.

Ina Blom is a professor at the Institute of Philosophy, Classics, History of Art and Ideas at the University of Oslo. Her recent books include On the Style Site: Art, Sociality and Television Culture (Sternberg Press, 2007); The Postal Performance of Ray Johnson (Sittard, 2003); and Joseph Beuys (Gyldendal, 2001). A former music critic, she also works as an art critic, contributing to Artforum, Parkett, Afterall, frieze, and Texte zur Kunst.

Di
6.
Dez. 2011

Nyttig tidsfordriv og dristige meninger. Om tidsskriftmediet og dansk-norsk offentlighet på 1700-tallet

Ellen Krefting
 
Forscherin der Universität Oslo
Der Vortrag wird auf Norwegisch gehalten.

Avlyst på grunn av sykdom. Kreftings forelesning settes opp til våren.

Abgesagt wegen Krankheit. Kreftings Vortrag wird bis zum Frühling hin verschoben.

Foredraget vil handle om hvordan et helt nytt medium ble introdusert i Danmark- Norge i første del av 1700-tallet. Siden avisene hadde forbud mot å publisere meninger, var det tidsskriftmediet som gjorde at samtale og debatt ble mulig i trykt form. Krefting vil særlig legge vekt på importen av Spectator-sjangeren til Danmark- Norge og hvordan denne tidsskrifttypen var særlig egnet når det gjaldt å eksperimentere med radikale tanker og nye debattformer.

Ellen Krefting er dr.art i idéhistorie og forsker ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved UiO. Hun arbeider med et tverrfaglig prosjekt om tidsskriftmediet og den trykte offentlighetens framvekst i Danmark-Norge mellom 1720 og 1814. Krefting har også arbeidet med tidlig, fransk tidsskrifthistorie i kjønnsperspektiv, og har publisert en rekke arbeider om fransk filosofi på 1600- og 1700-tallet. Hun har i en årrekke vært redaksjonsmedlem i Arr idéhistorisk tidsskrift.

Di
13.
Dez. 2011

Rettsutvikling i Arktis

Tore Henriksen

Professor für Recht an der Universität Tromsø
Ingvild Ulrikke Jakobsen
Dozentin für Recht an der Universität Tromsø
Der Vortrag wird auf Norwegisch gehalten.

Foreleserne vil presentere og drøfte aktuelle problemstillinger innen feltet ”Arktisk rett” som forholdet mellom Norge og Russland (herunder den nye avtalen om delelinje), rettslige problemstillinger knyttet til Svalbard og Svalbardtrakten (som Tyskland er part i), skipsfart, Arktisk Råd og miljø.

Tore Henriksen er professor i rettslære ved UiT og har forfattet bøker og artikler på områdene havrett, fiskerirett, miljørett og alminnelig folkerett. Ingvild Ulrikke Jakobsen er førsteamanuensis i juss ved Universitet i Tromsø. Hun disputerte i 2009 på avhandlingen ”Marine protected areas in international law: a Norwegian perspective”.

Di
3.
Jan. 2012

Historien fremstilt i bilder: Historisk-mytologiske motiver i norsk kunst på 1800-tallet

Knut Ljøgodt
 
Direktor des Nordnorwegischen Kunstmuseums in Tromsø
Der Vortrag wird auf Norwegisch gehalten.

Historiemaleri er den genre av billedkunsten som skildrer motiver fra historie og mytologi. Historiemaleriet er en oversett side av norsk kunsthistorie. Dette var lenge den dominerende genren i europeisk kunst, og også Norge hadde et historiemaleri. Tradisjonen vokste frem under romantikken, og lenge var det emner fra sagatiden og fra norrøn mytologi som dominerte. Først utover i annen halvdel av århundret begynte kunstnere å finne motiver fra nyere tids historie, bl.a. fra Danmark- Norge på 1500- og 1600-tallet. Mot slutten av århundret fikk tradisjonen en siste utløper i form av den store, illustrerte utgaven av Snorres kongesagaer, der en rekke av tidens ledende kunstnere leverte bidrag.

Knut Ljøgodt er direktør ved Nordnorsk Kunstmuseum og presenterer sin nye bok om historiemaleriet i Norge. Historien fremstilt i bilder (Pax Forlag). Nordnorsk kunstmuseum i Tromsø arrangerer i høst den første, omfattende presentasjonen av historiemaleri i Norge. Utstillingen fokuserer på norsk kunst på 1800-tallet, men setter også fenomenet inn i en internasjonal sammenheng, med verker av svenske, danske og tyske kunstnere. http://www.nnkm.no/frames.htm

Di
10.
Jan. 2012

Plinius i Nordsjøen

Erling Sandmo
 
Professor und Forschungsleiter des Instituts für Geschichte an der Universität Oslo
Der Vortrag wird auf Norwegisch gehalten.

I Venezia i 1539 publiserte Olaus Magnus’ ”Carta Marina”, et kart over Skandinavia og havområdene rundt. Etter moderne, geografiske mål var dette kartet et gjennombrudd i eksakt representasjon av en region som til da hadde befunnet seg i periferien av Europas og verdens geografi. Samtidig var det et sett av politiske og religiøse utsagn, med hissig brodd mot områdets seirende protestantisme. Enda mer slående, visuelt sett, er mengden av monstre i havet i vest. Hva slags monstre er dette? Hvor kom de fra – og hva gjorde de egentlig, der ute i havet? Analysen er en vei inn i periodens verdensbilde og dens oppfatninger av natur, historie og av forholdet mellom dem.

Sandmo (født 1963) er professor i Globalhistorie før 1800 ved universitetet i Oslo. Foruten globalhistorie har Sandmos forskning handlet om mentalitetshistorie i tidlig nytid, om rettshistorie og om den klassiske musikkens historie. Han har arbeidet mye med historiens teori, særlig i forlengelsen av Michel Foucaults arbeider. Sandmo disputerte i 1998 på avhandlingen Slagsbrødre en mentalitetshistorisk studie om fenomenet vold i Norge i første del av 1600-tallet. I 2005 ga Sandmo ut bind to av Norges Høyesteretts historie, som dekker perioden 1905-65. Han har skrevet flere musikkhistoriske verker og er medansvarlig for innføringsbøker i såvel Norgeshistorie som Kulturanalyse og humanistisk vitenskapsteori. Sandmo er også kjent som radioprogramleder og musikkritiker.

Di
17.
Jan. 2012

LuftRum: Aeromobilitetens geopolitiske perspektiver i Europa og Skandinavien, 1909-1914

Dorthe Gert Simonsen
 
Dozentin für Geschichte und Theorie der Geschichte an der Universität Kopenhagen
Der Vortrag wird auf Dänisch gehalten.

Flyvning i Europa begyndte i 1906 med små hop på en græsmark, men efter et par år kunne de små luftmaskiner præstere timelang flyvning over landjorden. Ikke mindst med Blériots overflyvning af den Engelske kanal i 1909 var en ny kropslig mobilitetspraksis sat i værk. Integreret i flyvemaskinerne kunne kroppene bevæge sig i luften uafhængigt af de grænser og det liv, der udspillede sig på den geografiske landjord. I følge med denne praksis opstod et væld at politiske, kunstneriske, geografiske og folkelige forestillinger om en ny luftalder, også i Skandinavien: En indskrumpet jordklode, en grænseløs verden, en uprøvet geopolitisk virkelighed og en ny livsarena i luften med både forjættende og truende potentialer. Dette foredrag diskuterer hvordan den tidlige flyvning ikke bare accelererede kroppenes mobilitet, men også materialiserede nye geopolitiske rum, som vi stadig i det 21. århundrede har vanskeligt ved at forlige os med.

Dorthe Gert Simonsen er lektor i det 20. århundredes kulturhistorie og historisk videnskabsteori ved Københavns Universitet. Foruden teknologi, hastighed, rum og mobilitet arbejder hun også med forskningsfelterne krop og kultur. Hun har senest været medforfatter og -redaktør på værkerne Materialiseringer. Nye perspektiver på materialitet og kulturanalyse (2009) og Amerika og det gode liv 1950-1970 (2011).

Di
24.
Jan. 2012

Fem filmer om Vesten, bistandsepoken og Afrika - tilfellet Norge

Terje Tvedt
 
Forschungsleiter des Centre für Developement studies und Professor für Geographie an der Universität Bergen
Der Vortrag wird auf Norwegisch gehalten.

I flere tiår knyttet Norge sin utenrikspolitiske profil til det å være et av verdens fremste bistandsland og en humanitær stormakt. Terje Tvedt har produsert omfattende empriske studier om dette politikkfeltet og har også vært vært med på å lage filmer om bistand, nødhjelp og norsk utenrikspolitikk og om hva han kaller ”Det nasjonale godhetsregimet”. Tvedt vil vise klipp fra noen av dokumentarfilmene som er samlet på DVDen kalt "Hjelp", og snakke om bakgrunnen for dem. Terje Tvedt har gitt ut et titalls bøker om sitt hovedfelt; "vannets verdenshistorie" generelt og Nilens historie spesielt.

Terje Tvedt er dokumentarfilmskaper og historiker. Han er forskningsleder ved Senter for utviklingsstudier, Universitetet i Bergen, professor ved Geografisk institutt, Universitetet i Bergen, og professor II ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo.

Di
31.
Jan. 2012

The technologies of politics: Managing the climate issue and the development of "the Norwegian view"

Kristin Asdal
Professorin des Centre for Technology, Innovation and Culture an der Universität Oslo
Jan-Peter Voß
Leiter der Forschungsgruppe Innovation in Governance am Institut für Soziologie sowie des Bereichs Governance am Zentrum Technik und Gesellschaft der Technischen Universität Berlin
Der Vortrag wird auf Englisch gehalten.

The climate issue poses serious dilemmas to a major oil- and gas producing country which also sees itself as a pioneer of environmental concern and protection. In her talk professor Asdal will analyze and discuss what she labels "ordinary technologies of politics" and the making of "an interested object" within a Ministry of Finance. Drawing on these analytical tools she will narrate the climate issue from within public administration. The analysis will be based upon a historical study of the Norwegian Ministry of Finance in the late 1980s when the climate issue for the first time reached the public and political agenda. Asdal`s talk will be commented by Dr. Jan-Peter Voß of Technische Universität Berlin.

Kristin Asdal is professor at the Centre for Technology, Innovation and Culture (TIK), University of Oslo. She has published extensively on environmental issues and is particularly interested in using and developing ressources from science and technology studies (STS) for exploring politics and the role of public administration in performing environmental change. She will present a chapter from Politikkens natur. Naturens politikk (Nature of politics, politics of nature, Universitetsforlaget 2011), her prizewinning book on the history of environmental politics in Norway since 1945.

Jan-Peter Voß is head of the Innovation in Governance Research Group at the Institute for Sociology and coordinator of the Governance Cluster at the Center for Technology and Society of the Technische Universität Berlin. A recurring theme is the relation between politics and knowledge.

Di
7.
Feb. 2012

1700-tallets landskap: Mellom det målbare og det malbare

Brita Brenna
 
Professorin der Museologie an der Universität Oslo
Der Vortrag wird auf Norwegisch gehalten.

Utgangspunktet for foredraget er Jacob Nicolai Wilse som var dansk prest og skribent med virke i Norge gjennom 1700-tallets siste tiår. Wilse var en ivrig geograf og topograf, men også opptatt av hvordan landskap kunne beskrives og betraktes som objekt for estisk erfaring. Slik er han en velegnet figur for å forstå og undersøke sammenhengen mellom kartlegging og landskapsmaling og endringene i disse praksisene på slutten av 1700-tallet.

Brita Brenna er professor i museologi ved Senter for museumsstudier ved Universitetet i Oslo. Hun er for tiden spesielt opptatt av forholdet mellom kunnskap og materialitet på 1700-tallet, i form av samlinger, kartlegginger og naturbeskrivelser.

Di
14.
Feb. 2012

The Origins of the Norwegian Regime of Goodness

Nina Witoszek
 
Professorin und Forschungsleiterin des Centre for Developement and the Environment an der Universität Oslo
Der Vortrag wird auf Englisch gehalten.

There has been an upsurge of interest in the "Nordic model" in the crisis-ridden world. The Nordics - and especially Norway - are seen as striking a balance between contradictory polarities: a soft, but productive mode of capitalism, which is dynamic and flexible, but which also includes an extensive welfare provision and efficient market regulation. They are also able to strike a balance between individualism and collectivism not only in the economic, but also in the civic sphere, where they combine a relatively high level of trust at home with promotion of universal human rights abroad. This presentation will explore the cultural mainsprings of the Norwegian success. Who were its architects? What is the founding tradition that has propelled the Norwegian "regime of goodness"?

Nina Witoszek, who came to Norway as a political refugee from Poland in 1983, is professor and research director at the Centre for Development and the Environment at the University of Oslo. She has published fiction under various noms de plume and is a public intellectual in Norway. Among her publications are: Fables of the Irish Intelligentsia (1991 short stories), Faustynas elskere (1994 novel), Norske naturmytologier (1998), Arne Næss and the Progress of Ecophilosophy (1999), Kultur og krise (2002), Daimon (2004), roman, Verdens beste land (2009).