Humboldt-Universität zu Berlin - Sprach- und literaturwissenschaftliche Fakultät - Nordeuropa-Institut

Tendenser i nordisk fantasy etter 2000 – Gerd Karin Omdal

De siste årene har vi sett en rekke utgivelser av originalskrevet nordisk fantasy, og noen av verkene har hatt stor suksess og høstet mange lovord. Forelesningen vil fokusere på noen av disse, men også undersøke ny nordisk fantasy-litteratur i et historisk lys.
  • Tendenser i nordisk fantasy etter 2000 – Gerd Karin Omdal
  • 2017-12-12T18:00:00+01:00
  • 2017-12-12T20:00:00+01:00
  • De siste årene har vi sett en rekke utgivelser av originalskrevet nordisk fantasy, og noen av verkene har hatt stor suksess og høstet mange lovord. Forelesningen vil fokusere på noen av disse, men også undersøke ny nordisk fantasy-litteratur i et historisk lys.
  • Was Öffentliche Veranstaltung Henrik-Steffens-Vorlesung
  • Wann 12.12.2017 von 18:00 bis 20:00
  • Wo DOR24, Raum 3.134 (Brandes)
  • iCal

Tendenser i nordisk fantasy etter 2000 – med sideblikk til en lang tradisjon

Gerd Karin Omdal
er lektor for Nordisk Litteratur ved NTNU i Trondheim og har forsket mye på fantastiske element i litteraturen. 
Der Vortrag wird auf Norwegisch gehalten.

De siste årene har vi sett en rekke utgivelser av originalskrevet nordisk fantasy, og noen av verkene har hatt stor suksess og høstet mange lovord. Eksempler på dette er Kristine Toftes Song for Eirabu (2009–2012) og Siri Pettersens Ravneringene (2013–2015) fra Norge, Mats Strandberg og Sara Bergmark Elfgrens Engelsforstrilogin (2011–2013) fra Sverige og Sven Damgaard Ørnstrups Abbadons arv (2013>) og A. Runes Traia Trilogien (2011>) fra Danmark. Forelesningen vil fokusere på noen av disse, men også undersøke ny nordisk fantasy-litteratur i et historisk lys. Bakgrunnen for det historiske perspektivet er hentet fra boken Grenseerfaringer fra 2010. Denne boken handler ikke spesielt om såkalt sjanger-fantasy – som de nevnte verkene representerer, men om et noe bredere utvalg av litteratur hvor fantastiske elementer spiller en avgjørende rolle. Den undersøker det fantastiskes funksjon i litteraturen fra middelalderen til 2000-tallet. Når den nye serialiserte fantasy-litteraturen ses mot et slikt bakteppe, gir det oss viktige perspektiver, og det åpner for interessante spørsmål: Hvor lenge har vi hatt litteratur med tilsvarende kjennetegn i Norden? Er det noen nye elementer i utformingen av universet som handlingen foregår i, sett i lys av historien? Er karakterene ’klassiske’ fantasy-karakterer som møtes i kamp om universelle spørsmål, eller gjenspeiler de vår tids idéer og utfordringer? Hva er de viktigste tendensene i Nordisk fantasy i dag?