Humboldt-Universität zu Berlin - Sprach- und literaturwissenschaftliche Fakultät - Nordeuropa-Institut

Norsk fiskerinæring gjennomgikk store endringer med den tyske okkupasjonen i årene 1940-45. Okkupasjonsmakten overtok kontrollen med fiskeeksporten. Forholdene for å drive fiske ble svært vanskelig på grunn av krigsforholdene, særlig etter det tyske angrepet mot Sovjetunionen i juni 1941. Mange fiskere forlot sitt yrke og tok seg arbeid i land. Men det skjedde også endringer i selve produksjonen, særlig innenfor hvitfisksektoren. Fram til 1940 hadde framstilling av tørrfisk, saltfisk og klippfisk vært dominerende i Norge. Men i krigsårene etablerte tysk fiskerikapital store fabrikker med moderne teknologi for industriell produksjon av frossen fisk. Dette førte til en rask transformasjon, og de norske fiskerier ble nå hovedleverandøren av marine proteiner til tysk sivilbefolkning og til Wehrmacht. Råstoffet til produksjonen kom fra norske fiskere, mens arbeidskraften ved de tyske produksjonsanleggene besto av tvangsarbeidere fra andre deler av det tyskokkuperte Europa. Mange av dem var unge kvinner. De norske fiskerier var blant de delene av norsk næringsliv som ble særlig tett integrert i den tyske krigsøkonomien. Hvordan var det mulig at norsk fiskerinæring kunne få så stor betydning for Tyskland i krigsårene? I forelesningen vil årsakene til dette bli belyst, og også hvilke økonomiske virkninger okkupasjonen fikk for norsk fiskerinæring.