Direkt zum InhaltDirekt zur SucheDirekt zur Navigation
▼ Zielgruppen ▼

Humboldt-Universität zu Berlin - Sprach- und literaturwissenschaftliche Fakultät - Nordeuropa-Institut

 
 
 

Henrik-Steffens-Vorlesungen Sommersemester 2009

Die Henrik-Steffens-Vorlesungen werden von der mit norwegischen Regierungsgeldern finanzierten Henrik-Steffens-Professur veranstaltet. Seit dem Sommersemester 2009 hat sie die norwegische Historikerin Jorunn Sem Fure inne.

Henrik Steffensforelesningene vil i sommersemesteret by på et vidt spekter av temaer. Naturvitenskapens og Humaniorafagenes samfunnsrolle i fortid og nåtid er et av tyngdpunktene. Foredragsholderne er fremtredende representanter for vitenskapelige institusjoner, media og norsk offentlighet, og de vil belyse emner fra pågående forskningprosjekter og samfunnsaktuelle problemer fra sine virkefelt.

Die Vorlesungen werden auch auf Plakaten und über E-Mail angekündigt. Um im E-Mail-Verteiler aufgenommen zu werden, kann man sich an

Katharina Bock  
oder  
Jorunn Sem Fure  

wenden.

Die Veranstaltungen finden, falls nicht anders angekündigt, am Nordeuropa-Institut, Dorotheenstr. 24, 10117 Berlin, Haus 3, 1. Etage, Raum 3.134 (Georg Brandes) jeweils dienstags von 18-20 Uhr statt.

linie
Dienstag, 14.04.2009

OBS!
Henrik-Steffens-Vorlesung fällt aus.

linie
Dienstag, 21.04.2009

Jorunn Sem Fure
Humboldt-Universität zu Berlin

Zwischen Kollaboration, Anpassung und Widerstand. Die Universität zu Oslo während der deutschen Besatzung

Als Norwegen von Deutschland besetzt wurde, hat dies auch verheerende Auswirkungen für die Universität gehabt. Der Vortrag wird die Hauptakteure der Universitätspolitik und deren Ziele darstellen und diskutieren, zu welchem Grad sie erreicht wurden oder gescheitert sind. Die Universität wurde 1943 nach einer Gestapoaktion geschlossen und 650 Studenten nach Deutschland deportiert. Die These, die vertreten werden soll, lautet: Zur Schließung der Universität wurde zielbewusst von den aktivistischen Universitätskreisen beigetragen, aber die zunehmende Konfliktdynamik ist von Anfang an in der Rollenverteilung zwischen Besatzer, Kollaborationspartner und Universitätsleitung zu suchen.
linie
Dienstag, 28.04.2009

Prof. Anne Kristine Børresen
NTNU Trondheim

Praktisk nyttig, videnskabelig nødvendig og ærefuldt for landet

Det er essensen i det forslaget om å opprette en statlig geologisk undersøkelse som geologen Theodor Kjerulf presenterte i 1856, og fikk gjennomslag for to år etter. I foredraget vil Börresen fokusere på hva han mente med dette, og på hvilke måter geologene i andre halvdel av 1800-tallet også anstrengte seg for på produsere solid vitenskap som både gav internasjonal anerkjennelse og som kunne oversettes til nyttige prosjekter for samfunnet. Flere av dem høstet også internasjonal anerkjennelse på samme tid som de i høy grad deltok aktivt i nasjonsbyggingen.
Anne Kristine Børresen er professor i moderne historie. Hun arbeider med vitenskapshistorie, teknologihistorie og industrihistorie etter 1850 og er særlig interessert i tema som inkluderer politisk historie, institusjonshistorie og økonomisk historie. Siste publikasjoner:  Bergingeniørutdanning i Norge gjennom 250 år (2007) og Kartleggerne. Norges geologiske undersøkelse 1858-2008 (2008).

linie
Dienstag, 05.05.2009

Jon Røyne Kyllingstad
Universität Oslo

Menneskeåndens universalitet Fredstanken og norsk humanistisk forskning i mellomkrigstida

Etter første verdenskrig ble tysk vitenskap boikottet av vestmaktene, og gjennom hele mellomkrigstida var internasjonalt vitenskapelig samarbeid preget av spenninger og konflikter. Denne situasjonen stilte akademikere i det nøytrale Skandinavia overfor en rekke dilemmaer.
Foredraget tar for seg hvordan det skandinaviske og det norske humanistiske fagmiljøet taklet denne situasjonen, og hva slags nasjonalistiske og internasjonalistiske holdninger og idealer som preget debatten om internasjonalt vitenskapelig samarbeid. Fokuset rettes særlig mot det norske Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Dette Instituttet skulle motarbeide boikotten av Tyskland, være et internasjonalt møtested for vitenskapsmennm, drive komparativ kulturforskning, og arbeide for å utvikle nasjonsoverksridende og vitenskapelig innsikt i det universelle fenomenet kultur.
Historiker Jon Røyne Kyllingstad disputerte i 2008 ved HF, UiO for graden ph.d på avhandlingen Menneskeåndens universalitet. Instituttet for sammenlignende kulturforskning 1917-1940. Ideene, institusjonen og forskningen (661 s.). Avhandlingen tar for seg en institusjon som i en kort, men viktig periode hadde en sentral rolle i å initiere, koordinere og finansiere arkeologisk, historisk, filologisk, etnografisk, folkloristisk, etnologisk og fysisk-antropologisk forskning i Norge. Avhandlingen undersøker forskningens samfunnslegitimering og samfunnsfunksjoner, finansieringsforhold, vitenskapsidealer, teoretiske grunnantangelser og forskningsstrategier og, ikke minst, den konkrete forskningsvirksomheten ved Instituttet. Kyllingstad har tidligere studert den fysisk-antropologiske raseforskningens historie i Norge (Kortskaller og langskaller, Oslo 2003 (223 s.) og er nå engasjert som forsker ved Forum for Universitetetshistorie, IAKH, for å skrive om tida om perioden ca 1890-1910 i et stort verk om UiOs historie.

linie
Dienstag, 12.05.2009

Inger Marie Okkenhaug
Universität Bergen

 „Herren har givet mig et rigt virkefelt". Kall,religion og arbeid blant armenerne i Det osmanske riget

Tema for forelesningen er kjønn, misjon og transnasjonale karrierer med fokus på misjonær og sykepleier Bodil Biørns arbeidsliv i det østlige Tyrkia i årene 1905 til 1914. Biørn ble en del av et transnasjonalt nettverk av bistands- og nødhjelpsarbeidere i årene før, under og etter første verdenskrig. Biørns misjonskall var tett knyttet opp til armenske forhold, men også til troen på modernitet og utvikling, og hun er en typisk representant for datidens internasjonale trend av utdannede, enslige kvinner som gjennom yrkesaktive liv forsøkte å virkeliggjøre idealet om kristendommens globale utbredelse.

Inger Marie Okkenhaug har publisert The quality of heroic living, of high endeavour and adventure: anglican Mission, Women and Education in Palestine, 1888-1948 (Brill 2002), redigert sammen med Ingvild Flaskerud Gender, Religion and Change in the Middle East: Two Hundred Years of History (Berg, 2005) og redigert sammen med Nefissa Naguib Interpreting Welfare and Gender in the Middle East (Brill 2008).

linie
Dienstag, 19.05.2009

Mona Levin
Oslo

Jødisk-norsk Kulturhistorie 150 år ut fra egen familie

Mona Levin har som skribent og journalist vært tilknyttet Aftenpostens kulturredaksjon i 35 år, med musikk og teater som spesialfelt. I dag er hun frilans teateranmelder i samme avis og redaktør av Klassisk Musikkmagasin. Hun har utgitt en rekke bøker, blant dem tre store biografier: Med livet i hendene (Cappelen 1984), der hun førte i pennen sin fars, Robert Levins erindringer, Wenche Foss. På livets scene (Gyldendal 1992, samt ny og utvidet versjon i 2007) og Arne Næss jr. –  Granitt og regnbue (Gyldendal 1995). I tillegg har hun skrevet boken Det dyrebare håpet i samarbeid med Astrid Nøklebye Heiberg (Damm 2001). Hun har også skrevet jubileumsbøker for Oslo-Filharmonien, Det Norske Kammerorkester, Oslo Nye Teater og Barratt Due musikkinstitutt. I mange sesonger var hun programredaktør for Den Norske Opera, og var redaktør for den store festprogramboken som ble fremlagt ved åpningen av det nye operahuset i Bjørvika i april 2008.

Mona Levins foredrag "Norsk jødisk hverdagsliv i 150 år" handler om en lite kjent, men vellykket integreringshistorie, som ikke desto mindre endte tragisk for den lille norsk jødiske minoriteten i krigsårene. Hovedvekten i foredraget handler om hvem som kom hit, hvor og hva de kom fra, og hvordan de tilpasset seg en norsk virkelighet –  i arbeid og fest, i glede og sorg, gjennom krigstidens redsler og til gjenoppbyggingen av jødisk norsk liv i dag. Hun tar utgangspunkt i sin egen familiebakgrunn; to helt forskjellige grupper litauiske jøder, som sammen og hver for seg er representative for den lille jødiske innvandringen til Norge i tiden 1880-1905: På den ene siden utdannede fagfolk fra Vilnius, og på den andre siden lutfattige mennesker fra landsbygda –  slik mange kjenner dem fra Anatevka i Spillemann på taket (Fiddler on the Roof).

linie
Dienstag, 26.05.2009

Prof. Robert Marc Friedman
Forum for University History, Institute for Archaeology, Conservation and History, University of Oslo

Making the aurora Norwegian: The cultural-politics of the northern lights as icon and research specialty

"It might seem at first glance that nothing could be more natural, based on geography, than Norwegians embracing the aurora borealis as part of national identity and for that matter also developing a major research tradition based on the study of this phenomenon. But it was not until the very end of the nineteenth century that the aurora emerged prominently in national art and science. I will claim that Fridtjof Nansen's polar exploits, directly and indirectly, proved critical for this development.

In stimulating a polar path to national self-esteem and honour abroad, Nansen's expeditions (including his own uses of the aurora) prompted the start of sustained research on the northern lights and of regarding the aurora as emblematic of national identity. I will then examine some of Kristian Birkeland's endeavours to create a heroic and patriotic auroral science and touch upon the continued appeal to the present of the aurora as an alleged quintessentially Norwegian natural phenomenon and research subject."

Friedman's work in natural science and history of science has been recognized with a number of prizes from the History of Science Society (USA), American Meteorological Society, Royal Meteorological Society (UK), and the Joint Physics Centre in Gothenburg, Sweden. The China Reading Weekly included The Politics of Excellence in its list of the ten most significant books of 2005. Other honours include:
Tetelman Fellow, Yale University
Senior Visiting Research Fellow, Institute of Advanced Studies, University of Bologna
Research Fellow, Swedish Collegium for Advanced Studies in the Social Sciences.
Friedman tries to bring the history of science to non-academic audiences through dramatizing his research for television-film and stage. His prize-winning play on physicist Lise Meitner, Remembering Miss Meitner has received professional theatrical performances in Sweden, Italy, and the United States. His credits include a dramatized television film on meteorologist Vilhelm Bjerknes and a play, performed in Norway, on Albert Einstein.

His major publications include:

  • Appropriating the Weather: Vilhelm Bjerknes and the Construction of a Modern Meteorology. (1989)
  • The Expeditions of Harald Ulrik Sverdrup: Contexts for Shaping an Ocean Science. (1994)
  • The Politics of Excellence: Behind the Nobel Prize in Science. (2001)
  • Several chapters on Norwegian polar research in Drivenes & Jølle, eds., Norsk Polarhistorie. Bd. 2. (2004)
linie
Dienstag, 02.06.2009

Dr. Ruth Hemstad
Universität Oslo

Skandinavisme, skandinavisk samarbeid og den norsk-svenske unionsoppløsningen

Ryktet om skandinavismens død etter den dansk-tyske krig i 1864 er overdrevet og må nyanseres. Skandinavismen hadde en sen blomstringsperiode tiåret rundt 1900. Parallelt med, og til dels påvirket av, denne nyskandinavismen var det et utbredt nordisk samarbeid, ikke minst i form av nordiske møter og nordiske foreninger. Store deler av dette samarbeidet brøt sammen på grunn av unionsoppløsningen i 1905. Den førte til en nordisk vinter, både for skandinavismen og for det skandinaviske samarbeidet. Først etter første verdenskrig ble samarbeidet igjen tatt opp på bred front. Siden har man vært lite opptatt av å rippe opp i historien om den sene skandinavismen, det tette samarbeidet rundt 1900 og den nordiske vinter etter 1905.

Dr.art. Ruth Hemstad disputerte i historie ved Universitetet i Oslo i 2008. Avhandlingen ble utgitt i bokform samme høst: Fra Indian summer til nordisk vinter. Skandinavisk samarbeid, skandinavisme og unionsoppløsningen (Akademisk Publisering). I denne boken undersøkes for første gang forholdet mellom det skandinaviske samarbeidet, den sene skandinavismen og unionsoppløsningen i 1905. Boken bidrar til å fylle et «sort hull» i det nordiske samarbeidets historie, gjennom en kartlegging av det tidlige samarbeidet på 1800-tallet og tidlig 1900-tall. Nærmere 100 ulike typer møterekker er identifisert for perioden 1839-1905.
Hemstad har tidligere utgitt boken Historie og nasjonal identitet. Kampen om fortiden i det dansk-tyske grenseland, 1815-1840. Hun har vært koordinator for prosjektene Utviklingen av en norsk nasjonal identitet på 1800-tallet og Prosjekt 1905 - norsk-svenske relasjoner i 200 år ved Universitetet i Oslo. Hun arbeider nå i Fag- og forskningsavdelingen ved Nasjonalbiblioteket i Oslo.

linie
Dienstag, 09.06.2009

Prof. Guri Hjeltnes
Handelshøyskolen BI

Krig, okkupasjon og kjønn - Endrede kjønnsrelasjoner i Norge under tysk okkupasjon

Foredraget tar utgangspunkt i hvordan livet for både menn og kvinner i Norge endret seg som følge av krig og okkupasjon. Nærværet av over 300.000 tyske soldater i et tynt befolket land - i arbeidsliv, i nærmiljøet, utgjorde en endret virkelighet som skapte nye sosiale relasjoner og utfordringer for lokalsamfunnet. Norske menns deltakelse i krigen, særlig de mange uteseilende sjøfolkenes situasjon, innebar at familier ble skilt fra hverandre i årevis. For mange norske kvinner innebar okkupasjonstiden en hverdag hvor tilvante kjønnsroller ble overskredet, noe som gav både økte byrder, men også nye muligheter.

Guri Hjeltnes, født 1953 i Stavanger, er historiker og journalist og Professor ved Handelshøyskolen BI fra 2004. Hun tiltrådte som prorektor 1. januar 2008.
Hjeltnes er dr. philos. i historie fra UiO 2002. Innenfor journalistikk er hun kjent som mangeårig leder av SKUP-juryen og medlem av styret i stiftelsen Fritt Ord. Hun har selv arbeidet som journalist, og har som historiker skrevet flere bøker, særlig omkring norsk okkupasjonshistorie. Deriblant Hverdagsliv om 2. verdenskrig, Avisoppgjøret etter 1945, samt to bind i verket Handelsflåte i krig.

linie
Dienstag, 16.06.2009

 

Prof. Jesper Eckard Larsen
Danmarks Pædagogiske Universitetsskole, Aarhus Universitet, Copenhagen Campus

Humaniora legitimering og nationale fortællinger –  et komparativt blik på diskussionen om humanioras rolle i samfundet i Norge, Danmark, (Vest-) Tyskland og USA

"Humaniora"/"Geisteswissenschaften"/"Humanities" er forskellige navne for det brede felt af videnskaber, der beskæftiger sig med det menneskelige felt. Men allerede i denne ene sætning opstår der problemer –  er Geisteswissenschaften det samme som humanities? er humanities mulig at definere ud fra begrebet "videnskaber," eller skal de rubriceres som "scholarship" eller "arts." Dette foredrag vil beskæftige sig med forholdene for humanioras legitimering både over tid, og belyst ud fra forskellige nationale selvopfattelser. Hvor "Wissenschaft" er det definerende tyske begreb, er "Liberal arts" det centrale amerikanske begreb. Hvor legitimeringen i de tre europæiske lande oftest er rent videnskabelig, der er legitimeringen i USA stort set udelukkende pædagogisk. Oppositionen imellem "Bildung durch Wissenschaft" og "Liberal education" bliver mere og mere tydelig i løbet af efterkrigstiden. Hvilke problemer og muligheder åbner dette for humanioras legitimering i de respektive nationale kontekster? Er humaniora i krise, eller er det opfattelsen af humaniora, der er i krise? Kan Europa lære af USA i forbindelse med Bologna-processen?

Jesper Eckhardt Larsen er adjunkt i uddannelseshistorie ved Danmarks Pædagogiske Universitetsskole, Aarhus Universitet, Copenhagen Campus. Han har publiceret internationalt om nyere universitetshistorie i et internationalt og komparativt perspektiv. Ph.d. afhandlingen "Ikke af brød alene…---" argumenter for humaniora og universitetet i Norge, Danmark, Tyskland og USA 1945-2005" var rettet imod en samtidshistorisk analyse af de humanistiske fags roller i samfundet set i et komparativt lys fra efterkrigstiden frem til i dag. Jesper Eckhardt Larsen er deltager i diskussionen om den nuværende situation for historisk uddannelsesforskning både i Danmark og internationalt. Dette omfatter analyser af den danske og internationale uddannelseshistoriografi i løbet af det 20. århundrede og diskussionen af vilkår og roller for uddannelseshistorisk forskning. Dette foregår i projektet "Knowledge, Politics and the History of Education" i samarbejde med bl.a. IoE, University of London, University of Wisconsin, Madison, Universität Hamburg og flere andre. Jesper Eckhardt Larsen er deltager i Fagmiljøet for uddannelseshistorie under Institut for Pædagogik og deltager i Forskningsprogrammet EPOKE under samme institut. Dertil er han medkoordinator for et nordisk netværk under Nordisk Sommeruniversitet (www.nsuweb.net), som består af forskere, der skal analysere vilkår og opgaver for humaniora i samfundet både historisk og aktuelt (dette arbejde kan følges på http://humaniorasociety.wordpress.com). Han er medredaktør for tidsskriftet Uddannelseshistorie og medlem af bestyrelsen i Selskabet for Skole- og Uddannelseshistorie, som udgiver dette tidsskrift. Han er gæstemedlem af Forum For Universitetshistorie ved Universitetet i Oslo.

Foredraget holdes på dansk.

linie
Dienstag, 23.06.2009

Prof. Helge Høibraaten
NTNU Trondheim

Deutsche Ibsen-Begeisterung: der Fall Carl Schmitt

Carl Schmitt, Theoretiker des Politischen und des Staates, Kulturkritiker und Literat, der im Alter in der Kommunikation mit Freunden ab und zu den ironischen Namen Bert Ibsenstein benutzte, war nicht nur "Kronjurist des Drittens Reiches", sondern auch begeisterter Ibsenianer. Der Vortrag sucht Affinitäten und Unterschiede zwischen den beiden Autoren aufzudecken, mit einem gewissen Fokus auf die Dramen "Brand" und "Kaiser und Galiläer". Auch Friedrich Nietzsche und die Deutung Ibsens von Atle Kittang ("Ibsens heroisme") werden herangezogen. Es geht um Existenz-Denken, Christentumsverständnis und die Theorie des totalitären Staates, auch ein wenig um das Verhältnis zwischen dem "Römischen" und dem "Nordischen".

linie
Dienstag, 30.06.2009

Anders G. Kjøstvedt
University of Oslo, Department of Archaeology, Conservation and History

Hitler's Metropolis? The National Socialist Movement in Berlin 1925-1933

In the lecture Kjøstvedt will give insight into his ongoing research on the development of the National Socialist movement in Berlin between the re-establishment of the NSDAP in February 1925 and Hitler's appointment as Reich chancellor in January 1933. In his research Kjøstvedt is particularly interested in the organisational development, ideological aspects and the use of propaganda. Through the study of available archival materials and local National Socialist publications Kjøstvedt seeks to enlighten certain aspects of the National Socialist challenge in the Weimar capital. How can we characterise the National Socialist movement in Berlin in the Weimar period and what role did it play as part of the nationwide National Socialist movement? What were its relations to specific groups, like women, youth and blue-collar workers? In what ways did the National Socialists seek to attract voters, members and sympathisers in the Reich capital?

Kjøstvedt will also discuss the relationship between National Socialism and the urban areas of Germany in general and Berlin in particular. The capital of the Weimar Republic did not function as an integrating force, quite the contrary, the city symbolised the polarisation of society and the failures of the democratic modernisation of Germany. What was the relationship between the National Socialists and the "verjudete, internationalistische, marxistische Berlin" they hated so intensely? In addition Kjøstvedt will talk about the status of research on the National Socialist movement in the regions of the former DDR and Poland.

Kjøstvedt has been a research fellow at the University of Oslo since 2006 and will submit his dissertation in September 2009.

linie
Dienstag, 07.07.2009

Astrid Lorenz
Oslo

Astronomi- og matematikkprofessor Christopher Hansteen (1784-1873) og Norges første observatorium (1833) - Vitenskapelige og kulturelle nettverk i en norsk pionerfase

Christopher Hansteen var en av Nordens mest berømte naturvitenskapelige profiler. Hans ry i samtiden overgikk langt Nansens posisjon senere. Hansteens slekt preget norsk åndsliv gjennom store deler av 1800-tallet. Hans søster, Conradine Dunker (1780-1866), ble Norges første egentlige memoarforfatter. Hans datter, Aasta Hansteen (1824-1908), ble en av Norges første profesjonelt utdannede malerinner. Hansteen fikk tildelt Obserbatoriet utenfor Christiania som forskerstasjon og familiebolig. Der ble han både nybygger og nasjonsbygger, og gjorde Observatoriet til en internasjonal møteplass og diskusjonsarena. Observatoriet ble et sentrum for naturvitenskapelig forskning og har som institusjon en fornem plass i universitetshistorien.

Cand. philol. Astrid Lorenz ist Literaturwissenschaftlerin mit zahlreichen Veröffentlichungen zur Kulturgeschichte des 19. Jahrhunderts (u.a. Forstandens lys og hjertets varme. Kvinnesiluetter i slektsramme. Conradine Dunker og Vilhelmine Ullmann.) und zum literarischen Jugendstil (u.a. über Ragnhild Jølsen).

linie
Dienstag, 14.07.2009
Obs!
Veranstaltung fällt aus!

Prof. Jorunn Sem Fure
Humboldt-Universität zu Berlin

Antrittsvorlesung

Die Veranstaltung findet nicht statt. Sie wurde auf das nächste Semester verschoben.

linie

Alle Interessierten sind herzlich willkommen!

 
Henrik-Steffens Vorlesungen Archiv Henrik-Steffens-Vorlesungen