Humboldt-Universität zu Berlin - Sprach- und literaturwissenschaftliche Fakultät - Nordeuropa-Institut

Henrik-Steffens-Vorlesungen Sommersemester 2010

Vom 1. April 2009 bis zum 31. März 2011 war Frau Prof. Dr. Jorunn Sem Fure Inhaberin der Henrik-Steffens-Gastprofessur. Studentische Mitarbeiterin war Katharina Bock.

 

Di
20.
Apr. 2010

"Abkommandiert zum Studium". Deportasjonen av 650 norske Studenter til Buchenwald i 1943-45.

Prof. Jorunn Sem Fure
 
Historikerin, Gastprofessorin am Nordeuropa-Institut

I 1943 hadde konfliktene mellom Universitetet i Oslo, okkupasjonsmakten og de norske NS-myndighetene nådd et slikt nivå at rikskommissar Terboven besluttet å slå hardt til. Universitetet ble stengt, 1200 studenter ble arrestert i en stort anlagt Gestapo-aksjon. De ble så internert og av disse ble en gruppe deportert til Kz-Buchenwald og den andre til en intitusjon for SS-opplæring av frivillige i Sennheim. Motivene bak aksjonen var kollektive represalier for motstand, men samtidig også et forsøk på å omskolere de unge, ariske akademikerne til å akseptere den storgermanske tanken. Lyktes dette, ville de kunne utgjøre en kjerne i en ny føringselite i den fremtidige SS-dominerte Norge.

Di
27.
Apr. 2010

"Die guten Taten retten die Welt". Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) – Norwegischer Dichter in der europäischen Arena

Edvard Hoem
 
Autor

Edvard Hoem spricht in der Vorlesung über Bjørnsons vergessenen Erfolg als dramatischer Dichter im europäischen Raum am Ende des 19. Jahrhunderts, insbesondere in Deutschland, sein pangermanistisches Programm, das ihn in Dänemark und Norwegen zeitweise sehr unbeliebt werden ließ, und seine in verschiedenen kontinentalen Zeitungen erschienenen Polemiken über etliche zentrale politischen Fragen, u.a. die Dreyfus-Affäre, die Linda Murri-Affäre und die sprachliche Unterdrückung der Slowaken und der Ruthenen.

Edvard Hoem, geboren 1949 in Romsdal an der norwegischen Westküste, lebt als Schriftsteller, Theaterregisseur und Shakespeare-Übersetzer in Oslo. Er debütierte 1969 mit der Gedichtsammlung „Som grønne musikanter“ und hat seitdem 30 Romane, Schauspiele, Gedichtbände und Textsammlungen herausgegeben. In Deutschland sind von ihm zuletzt erschienen die Romane „Die Geschichte von Mutter und Vater“ (2007, norwegisch: „Mors og fars historie“, 2005) und „Heimatland. Kindheit“ (2009, norwegisch: „Heimlandet barndom“, 1985). Der erste Band seiner Bjørnson-Biografie „Villskapens år. Bjørnstjerne Bjørnson 1832-1875“ ist im Oktober 2009 erschienen.

Di
4.
Mai 2010

De norske tyskerjentene. Historiene som aldri ble fortalt

Helle Aarnes
 
Journalistin

Helle Aarnes (født i 1971) er journalist i Bergens Tidendes helgemagasin. Hun er bosatt i Oslo og jobber i BTs Oslo-redaksjon.Påsken 2008 ble en artikkelserie om de såkalte ”tyskerjentene” trykket. Serien ble belønnet med Den store journalistprisen. Alle reaksjonene og det åpenbare informasjons-vakuumet rundt temaet gjorde at hun valgte å jobbe videre med temaet. Det resulterte i boken Tyskerjentene, som kom ut høsten 2009, og samme høst ble nominert til Brageprisen. Lars von Triers selskap Zentropa jobber også nå med å lage spillefilmen basert på boken. Filmen vil trolig ha både norske og tyske skuespillere, og regisseres av Oscar-nominerte Petter Næss. Den vil trolig være ferdig i 2012.

Boken er en dokumentar der man møter fem norske kvinner med helt ulike historier, men det til felles at de hadde et kjærlighetsforhold til en mann i tysk tjeneste. Den handler om (det som også foredraget vil konsentrere seg om) de mer ukjente sidene ved denne tematikken. Mange av kvinnene ble etter krigen deportert av norske myndigheter, og levde resten av sine liv i Tyskland. I Norge har den offisielle fortellingen om andre verdenskrig gjerne vært preget av ”svart-hvitt”-tolkning. Mange kjenner til tvangsklippingen, den sosiale utfrysingen og skammen som disse kvinnene levde med resten av sine liv. Mindre kjent for mange nordmenn er de systematiske, statlige overgrepene som de ble utsatt for, helt frem til 2000-tallet. Disse kvinnene brøt ingen lov. Likevel ble de sanksjonert knallhardt.

I årene etter krigen innebar det langvarig internering i leire, deportasjon og sogar det å bli fratatt statsborgerskapet. Deretter ble de nektet å komme tilbake til Norge. Helt frem til 2005 ble enkelte ”tyskerjenter” også nektet visse trygderettigheter. Ingen andre av de invaderte landene straffet kvinnene på samme måte. De norske mennene som giftet seg med Wehrmacht-ansatte kvinner fikk heller ingen straff.

Kvinnene fikk mellom 10 og 12 000 norsk-tyske barn. Også disse ble utsatt for overgrep fra norske myndigheter og scorer generelt dårligere på alle levekårsfaktorer. Nyere forskning viser at kvinnene må ha vært mellom 50.000 og 100.000, langt flere enn de fleste har antatt tidligere. Det er en stor del av kvinnene i aktuell alder i datidens befolkning på 3 millioner.

De fleste av kvinnene er i dag gått bort. Mange av de gjenlevende er syke eller reduserte. Derfor var det viktig for Helle Aarnes å fortelle noen av disse historiene før det var for sent.

Di
11.
Mai 2010

Er universitetsansatte verre enn andre?

Helene Uri
 
Lingvist og forfatter

I dette foredraget vil Helene Uri presentere sin roman De beste blant oss, som kom i 2006 og ble en bestselger. Hun vil snakke om fiksjon og sannhet,og hun skal også svare på spørsmålet om akademikere er spesielt fæle, misunnelige og onde mennesker.

Helene Uri har hovedfag i nordisk og doktorgrad i anvendt lingvistikk. Hun var ansatt på Universitetet i Oslo i 12 år. Nå er hun heltidsforfatter. Hun har skrevet romaner, barne- og ungdomsbøker, faglitteratur og populærvitenskap. Hennes bøker er oversatt til en rekke språk.

Di
25.
Mai 2010

Akademisches Proletariat oder Bildungselite?

Jorunn Sem Fure
 
Historikerin, Gastprofessorin am Nordeuropa-Institut

In diesem Vortrag werden Aspekte der Studentengeschichte 1900-1940 Norwegens beleuchtet – und zentrale Fragen nach Bildungsidealen, akademischen Professionen und Elitenbildung, hauptsächlich aus der Sicht der Studierenden selbst – also als Kultur- und Erfahrungsgeschichte angesprochen. Arbeitete die wirtschaftliche Not, die Akademikerarbeitslosigkeit, der beginnende Prozess der Demokratisierung der Universitätsausbildung und die Einkehr der Frauen in Studium und Lehre den alten Elitenstatus entgegen oder fand die zunehmend heterogen zusammengesetzte Gruppe der Studierenden neue Wege, ihren Status und ihre Identität als Bildungselite aufrecht zu halten? Welche Strategien wurden von den ersten Generationen Studentinnen benutzt, um ihre Rolle als junge Akademikerinnen und ihre Karrierewege auszuformen?

Di
1.
Jun. 2010

Gulatinget og Gulatingsloven

Knut Helle
 
Professor emeritus i middelalderhistorie, Universitetet i Bergen

Gulatingsloven er den eldste av de bevarte nordiske middelalderlovene, og gir oss det tidligste innblikket vi har i samfunnsstrukturen i noen del av Norden. Forelesningen tar for seg Gulatingets historie og gjør rede for tingets organisasjon og funksjoner som regionalt ting for det meste av Vest-Norge. Den går inn på utviklingen av lovstoffet i Gulatingsloven og drøfter det samspillet loven røper mellom det vestnorske bondesamfunnet på den ene siden og kongedømme og kirke på den annen, i en fase der det ennå rådde et virkelig balanseforhold mellom bondesamfunnet og de to offentlige maktene.

Knut Helle er professor emeritus i middelalderhistorie ved Universitetet i Bergen. Hans viktigste forskningsfelter er politiske institusjoner, byhistorie og rettshistorie. Blant hans større publikasjoner er Norge blir en stat 1130–1319 (1964, rev.1974), Konge og gode menn i norsk riksstyring ca. 1150–1319 (1972), Bergen bys historie, bd. 1 (1982), Gulatinget og Gulatingslova (2001) og første del av Norsk byhistorie (2006). Hans mange faglige redaktøroppdrag omfatter Aschehougs Verdenshistorie og Aschehougs Norgeshistorie, der han selv skrev høymiddelalderbindene (1984, 1995). Han har også redigert første bind av The Cambridge History of Scandinavia (2003), der han selv er en av forfatterne.

Di
8.
Jun. 2010

En beretning om mot. Folke Bernadotte og De hvite bussene våren 1945

Grethe Frydenlund
 
Medarbeiter og dokumentarist til Kristian Ottosen ved alle hans krigshistoriske publikasjoner

Foredraget handler om hvorledes tusenvis av politiske fanger mirakuløst ble berget ut av konsentrasjonsleire, fengsler og tukthus i Tyskland de siste ukene før krigens slutt. Dette ble mulig takket være en utrolig innsats og mot fra grev Folke Bernadotte, fra Sverige, Svenska Röda Korset og kvinner og menn på De hvite bussene.

Foredraget er bygget på bøker og vitnesbyrd fra medvirkende, overlevende og historikere. Over hele Tyskland og annekterte naboland dro De hvite bussene og fikk med seg – først skandinaviske fanger, så fanger fra ytterligere 25 land. Fra 15. mars til 30. april 1945 ble minst 17.000 fanger fra 27 land reddet fra den tyske planlagte tilintet¬gjørelsen og ut av et brennende Tyskland til Danmark og Sverige.

Frydenlund har bak seg et 20 års samarbeid med fangehistorikeren Kristian Ottosen. Han var selv fange i 8 konsentrasjonsleire og skrev siden 7 bøker som dokumenterte historien til fangene som ble offer for nazismens filosofi og motstandsbekjempelse. Hun har også en stor andel i det store oppslagsverket ”Nordmenn i fangenskap 1940-1945” med sine 44.000 fangebiografier, hvor hun og Ottosen sammen har levert viktige vitenskapelige bidrag til denne delen av okkupasjonshistorien.

Hun er vokst opp med en far som var aktiv anti-nazist. Hans Jacob Nilsen var teatersjef på Den Nationale Scene i Bergen før krigen. Da farens nære venn teatersjef Henry Gleditsch på Trøndelag Teater ble henrettet i oktober 1942, måtte også Grethe sammen med familien flykte til Sverige. Som ektefelle til tidligere utenriksminister, Knut Frydenlund, ble hun preget av hans politiske visjoner, som ble formet av Den 2. verdenskrigs katastrofe. Han var bl.a. meget opptatt av Tyskland. Gjenoppbygging og forsoning gikk som en rød tråd gjennom hans filosofi.

Mi
16.
Jun. 2010

Kvinner og Klavér. Frauen und das Klavier

Tina Margareta Nilssen und Ingrid Andsnes (Klavier)

Die Pianistinnen Tina Margareta Nilssen und Ingrid Andsnes möchten die Aufmerksamkeit auf Komponistinnen lenken, die bislang von der norwegischen Musikgeschichte weitestgehend ignoriert wurden.

Wer norwegische Komponisten aufzählen soll, nennt mit hoher Wahrscheinlichkeit zu allererst Edvard Grieg. Möglicherweise gefolgt von Fartein Valen, Harald Sæverud und Geir Tveitt. Oder vielleicht auch Halfdan Kierulf, Johan Halvorsen und Arne Nordheim? Eine Gemeinsamkeit haben die alle Genannten – sie sind Männer. Die Situation sieht in der norwegischen Gegenwartsmusik glücklicherweise um einiges besser aus, doch es gab auch vor unserer Zeit Komponistinnen in Norwegen. Dies wird meist weiterhin von der norwegischen Musikwissenschaft übersehen.

Tina M. Nilssen und Ingrid Andsnes lenken mit ihrem Projekt „Kvinner og klavér“ den Fokus auf die Frau als Komponistin in Norwegen. Sie haben in der Norwegischen Musiksammlung der Nationalbibliothek in Oslo gesucht und viele sehr schöne Klavierkompositionen aus der ersten Hälfte des 20. Jahrhunderts gefunden. Namen wie Mon Schelderup, Signe Lund, Pauline Hall und Inga Lærum-Liebich zieren die Titelblätter der Noten. All diesen Werken für solo Klavier ist gemein, dass sie sehr von Edvard Grieg beeinflusst sind. Aber es ist ebenso deutlich, dass die Komponistinnen auch andere europäische Strömungen aufgenommen haben.

Ingrid Andsnes hat langjährige Erfahrung als Solistin und Kammermusikerin. Sie hat etliche Wettbewerbe gewonnen und Stipendien erhalten und ist häufig im Fernsehen und im Radio aufgetreten. Ihre Konzerttätigkeit umfasst außerdem regelmäßige Solo-Recitale sowie Engagements bei den größten norwegischen Festivals. Tina Margareta Nilssen hat zwei von der Kritik gelobte CDs mit Musik von Grieg und Mozart mit dem „Dena Piano Duo“ herausgegeben. Tina hat eine Reihe Stipendien entgegengenommen, unter anderem „Statens Kunsternstipend“, und sie hält regelmäßige Solo- und Kammerkonzerte in Norwegen, Europa und den USA.

www.ingridandsnes.com

www.tinanilssen.no

Mi
23.
Jun. 2010

Konzert

Arve Tellefsen und Tine Margareta Nilssen (Violine und Klavier)

Programm:

Johan Svendsen: Romance in G-Dur, Op. 26

Edvard Grieg: Klaviersonate in e-Moll, Op. 7,

1.Satz: Allegro moderato

Ole Bull: - Cantabile doloroso e Rondo giocoso

- Et Sæterbesøg

Arne Nordheim/Arve Tellefsen: Cadenza (solo Violine)

Arve Tellefsen ist einer der größten Violinisten der Gegenwart. Seine Karriere brachte ihn in alle europäischen Hauptstädte und an Spielorte in der ganzen Welt. Neben seiner technischen Brillanz sind es sein einzigartig warmer und vibrierender Ton und seine leidenschaftliche Intensität, die sein Spiel auf der ganzen Welt so anerkannt und geliebt machen. Seine Fähigkeit das Publikum zu fesseln und mit ihm zu kommunizieren hat zu seinem großen Erfolg geführt. Unter anderem war er von 1970-73 1. Konzertmeister im Radio-Symphonieorchester Schweden unter Sergiu Celibidache. Von 1975-77 war er 1. Konzertmeister bei den Wiener Philharmonikern unter Carlo Maria Giulini. Er war Norwegens erster Professor für Violine an der Norwegischen Musikhochschule in Oslo. 2010 gibt er u.a. Konzerte mit den Osloer Philharmonikern und dem Symphonieorchester Trondheim. Zusammen mit Håvard Gimse ist eine große Norwegen-Tournee in Verbindung mit dem 200-jahrsjubiläum von Ole Bull geplant.

Tina Margareta Nilssen wurde in Bern, Schweiz, geboren und wuchs in Trondheim, Norwegen, auf, wo sie auch ihre Hochschulausbildung begann, die sie in Oslo 2001 mit dem Klavier-Diplom und 2005 mit dem Konzert-Examen abschloss. Im Laufe ihres Studiums war sie Schülerin von Jørgen Larsen (Musikkonservatorium in Trondheim, NTNU), Professor Jiri Hlinka (Barratt Due Musikinstitut, Oslo), Professor Jens Harald Bratlie (Norwegische Musikhochschule, Oslo) und Professor Heide Görtz (Universität der Künste, Berlin). Sie hat für ihr Spiel mehrere private und öffentliche Stipendien und Legate erhalten.

Tina ist vielfach in Norwegen und Deutschland, der Schweiz, Österreich, Spanien, England, und auch in den USA aufgetreten und arbeitet jetzt als Klavierinterpretin solistisch, in vier etablierten Kammermusik-Ensembles sowie als Liedbegleiterin.