Humboldt-Universität zu Berlin - Sprach- und literaturwissenschaftliche Fakultät - Nordeuropa-Institut

Studiet av middelalderen kan best sammenlignes med en reise til et fjernt og fremmedartet land, en ukjent kultur. Heller enn å søke det irrasjonelle, bør vi lete etter en annerledes rasjonalitet, forskjellig fra vår egen. Foredragets emne er kvinner og klosterliv. Mot en europeisk bakgrunn vil vi ut fra kildemateriale fra de fem kvinneklostrene som fantes i Norge i middelalderen, stille følgende spørsmål: Hvorfor gikk kvinner i kloster – var det et religiøst begrunnet valg eller var det en sosial nødvendighet? Hvilke kvinner var det som gikk i kloster, hvem grunnla klostrene og hadde interesse av å opprettholde dem? Hvordan var klostrene organisert, hvordan var dagliglivet? Gav livet innenfor murene kvinner mulighet til livsutfoldelse de ikke hadde utenfor murene? Eksempelvis gav klostrene kvinner mulighet til å studere og tilfredsstille intellektuelle ambisjoner. Abedisserollen gav høytstående kvinner en karrieremulighet som ledere med selvstendige posisjoner med innflytelse langt utenfor klostrene.

Anna Elisa Tryti er historiker med middelalderens religion, religiøse mentalitet og intellektuelle historie som hovedinteresse. Hun har forsket på kirkeorganisasjonen og kirkens funksjonsområder i det vestlandske Norge på 1200- og 1300-tallet, religiøs mentalitet, kvinnelige mystikere i Europa og kvinner og klosterliv i Norge. Hun var en av redaktørene og forfatterne til trebindsverket Vestlandets historie (2007). Anna Elisa Tryti har også vært politiker i Bergen innen feltet byutvikling, arkitektur og regionalisering og arbeider i dag som rådmann (administrasjonssjef) i en kommune i Vest-Norge.

Programm:

Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791)

Phantasie für Clavier in c-moll KV 475 (1785) mit frei hinzucomponirter Begleitung eines zweiten Claviers EG 113 Nr. 2 (1876/77) Adagio, Allegro, Andantino, Più Allegro, Tempo primo

Edvard Grieg (1843–1907)

Altnorwegische Romanze mit Variationen für zwei Klaviere op. 51 (1890)

Es spielt das Dena Piano Duo mit Tina Margareta Nilssen und Heide Görtz

Moderation: Prof. Dr. Patrick Dinslage, Leiter der Edvard-Grieg-Forschungsstelle an der UdK Berlin

Mit freundlicher Unterstützung der C. Bechstein Pianofortefabrik AG.

Fra midten av 1700-tallet ble muslimer og tyrkere de mest populære figurene i komiske operaer på vesteuropeiske scener. Denne bølgen av ”tyrkeroperaer“ er typisk blitt forstått som et varsel om den egentlige orientalismen, ett av romantikkens og imperialismens viktigste kulturuttrykk: fremstillingen av grupper og regimer øst for Europa som Vestens ”andre“: brutale, vellystige, dekadente og feminine. I Sverige under Gustav III (1771-92) var operaen en usedvanlig vital kulturell og politisk arena, og som i Europa forøvrig var det ofte tyrkere som sprang frem på scenen når teppet gikk opp. Men i motsetning til de fleste europeiske land var Sverige også opptatt av den historien og de interessene de hadde felles med Det ottomanske riket, og var stolte av sin kulturelle og politiske nærhet til tyrkerne. Hvordan var dette mulig? Hvordan kombinerte man bildene av tyrkeren som sterk forbundsfelle og musikalsk karikatur?

Erling Sandmo er professor i eldre historie ved Universitetet i Oslo og underviser i eldre globalhistorie. De siste årene har han forsket på operaen som politisk arena på 1700-tallet, med det gustavianske Sverige som spesialområde. Han har også arbeidet som musikkritiker i NRK P2 i en årrekke.

I foredraget forsøker Trond Haugen å gjøre rede for den stilistiske egenarten i Hamsuns tidlige forfatterskap som har gitt ham en helt unik posisjon i den europeiske prosamodernismens historie, for så å drøfte hvor vidt det er mulig å finne en forbindelse mellom denne skrivemåten og Hamsuns senere tilslutning til det nazistiske regimet før og under den andre verdenskrig. Foredraget tar utgangspunkt i en nøkkelscene fra Hamsuns gjennombruddsroman Sult (1890) og munner ut i en kritikk av den eksisterende Hamsun-forskningen på området og en forsøksvis teoretisk avgrensing av problematikken knyttet til relasjonen mellom litteratur og politikk.

Trond Haugen (f. 1970) er Dr. art. i allmenn litteraturvitenskap (Universitetet i Oslo), litteraturkritiker og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket. Siste publikasjon: ”Når verden blir verden – eller noen kommentarer om det norske essayets verdensmessighet i det 20. Århundre”, Vinduet 1/2009.

Knut Hamsun står i en norsk tradisjon av dikterhøvdinger, men i motsetning til sine store, humanistisk inspirerte forgjengere; Wergeland og Bjørnson, stilte han seg oftest på undertrykkerens side overfor forfulgte minoriteter. Gjennom sine politiske ytringer angrep han liberalismen, humanismen og demokratiet og eksponerte sterke antipatier mot England og sympatier overfor Tyskland - også - eller kanskje særlig etter nazistenes maktovertakelse. Under okkupasjonen av Norge ble han fremholdt som det største intelektuelle trofeet for den nazistiske propagandaen - en rolle han både spilte og aksepterte men også gjorde forsøk på å sprenge seg ut av som olding og herold for den nye tid.

Theatermonolog: Hamsun - Paa gjengrodde Stier (im Café Weltgeist)

I foredraget vil Pål Veiden redegjøre for Stortingsvalget 2009 og forholdet mellom norsk høyrepopulisme og den gjenvalgte rød-grønne regjering. Norge fremstår tilsynelatende som det europeiske unntaket: En relativt populær venstre-sentrum-regjering og en nesten harmløs opposisjon. Men hva skiller eventuelt norsk høyrepopulisme fra den øvrige europeiske? Og hva er spesielt med norsk politikk som gjør det mulig å vinne valget med et rød-grønt program?

Pål Veiden (f. 1958) er Dr. polit og sosiolog ved Høgskolen i Oslo. Han er også tilknyttet Abstrakt Forlag og kulturavisen Morgenbladet. Siste publikasjon: Kafka-sosiologien – et mulig program (Sosiologi i dag, nr. 3, 2009).

In der Zwischenkriegszeit wurde die liberale Theologie, wie sie damals an der Universität Oslo gelehrt wurde, von zwei Seiten angegriffen: Laienkirchliche Kreise warfen der Bibelforschung vor, die biblischen Texte primär als historische Quellen zu betrachten und nicht als schriftliche Offenbarungen Gottes. Von Seiten der Religionswissenschaft kam genau der gegenteilige Vorwurf, die Bibelforschung hätte sich noch nicht von den Offenbarungsbehauptungen gelöst und beharre immer noch darauf, dass in der christlichen Religion eine Wahrheit ruhe, die sich letzen Endes der wissenschaftlichen Nachprüfung entziehe. Der Vortrag wird auf deutsch gehalten.

Dagens ustabile familie blir ofte sammenliknet med familien før i tiden, mann og kone som hold sammen i tykt og tynt, og like til de ble meget gamle. Men er dette riktig? Har ikke familien alltid i noen grad vært sårbar for oppløsning? Dødeligheten var høy i tidlig nytid og på 1800-tallet. Mange ble alene på grunn av tap av ektefelle i relativt ung alder. Resultatet av det var at folk giftet seg opp igjen. I familiene var det mine, dine og våre barn, omtrent som i dagens skilsmissesamfunn. Foredraget handler om at ikke bare døden truet familiestabiliteten før i tiden. Separasjon og skilsmisse kunne også forekomme. Den lutherske reformasjonen på 1500-tallet førte med seg ny ekteskapslov, og rett til skilsmisse ved dom. På 1700-tallet ble det etter hvert også mulig med separasjon og skilsmisse ved kongelig bevilling. I fordraget spørres blant annet: Hvilke plikter og rettigheter gjaldt i ekteskapet? Kunne en kvinne klage over utroskap på samme måte som en mann? Hadde en kvinne rett til å bryte ut av ekteskapet eller søke beskyttelse av samfunnet om mannen var tyrannisk? Var singellivet noe reelt alternativ til ekteskapet?

Hanne Marie Johansen er førsteamanuensis på senteret for kvinne- og kjønnsforskning ved universitetet i Bergen og forskningsbibliotekar ved universitetsbiblioteket i Bergen. Hun har disputert om Separasjon og skilsmisse i Norge 1536–1909 og blant annet utgitt I gode og vonde dager. Familiehistorie i Norge 1500–2000 (2001) og artikkelen Widowhood in Scandinavia i Scandinavian Journal of History (Vol. 29, No. 3-4, 2004).

Contributors: Johannes Zechner; Anders G. Kjøstvedt; Kerstin Bornholdt; PhD Matthew Worley, Nicola Karcher, Thorsten Wagner, Martin Finkenberger, Prof. Elisabetta Cassina Wolff, Tor Espen Simonsen, Joel Gombin, PhD Felix Wiedemann, Astrid Dypvik

More information: Programm zum Download (pdf)

Utgangspunktet for foredraget er det tyske begrepet ’dannelse’ og den klassiske dannelsestradisjonen som Hamsuns forgjengere i norsk litteratur skriver seg inn i.

Hamsun på sin side stiller seg kritisk til fremveksten av det moderne samfunnet, og han gjør det ved å utlevere dem som er pådrivere. Han ser på det moderne norske samfunnet gjennom en omvendt kikkert og fremstiller nasjonsbyggingen med vrangsiden ut. Det tydeligste eksempelet er kanskje August. De tre romanene om denne norske litteraturens Don Quijote, Landstrykere, August og Men Livet lever, er en satire over menneskelig forfengelighet og dårskap og over den tiden August er et uttrykk for.

De konsekvensene Hamsun trakk av dette, var en klar tilslutning til Hitler og nazistenes maktovertagelse. Men det grunnleggende satiriske perspektivet på det norske samfunnet og den amerikanske drømmen, kan likevel være på sin plass. Med sine satirer skrev Hamsun seg inn i rekken av store norske klassikere som Holberg, Wergeland og Ibsen. Det er vel verdt en feiring.

Ståle Dinsgadt er født i 1965 og er Førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo fra 2008. Han disputerte i 2002 på en avhandling om Hamsuns forfatterskap og har siden utgitt: Hamsuns strategier. Realisme, humor og kynisme, samt redigert boken: Den litterære Hamsun. Ellers har han blant annet arbeidet med den store utgaven av Henrik Ibsens skrifter fra 2003-08.

Digitale Kommunikation erfordert neues Denken in der Vermittlung und dem Lernen kulturwissenschaftlicher Inhalte. Nicht nur werden die traditionellen Gedächtnis-Institutionen dadurch herausgefordert, dass digitale Medien es möglich machen, Geschichten und Gegenstände in vielen unterschiedlichen Formen und Umgebungen zu kommunizieren. Auch die Zusammenarbeit vieler Teilnehmer in sozialen Netzwerken erfordert ein Umdenken. Der Einfluss von sozialen Netzwerken im kulturwissenschaftlichen Bereich bringt eine Umstellung der Definitionsmacht und des Begriffsverständnisses mit sich, die weit über die technischen Möglichkeiten, die diese Medien besitzen, hinausgehen.

Die Vorlesung wird vom Norwegischen Jahr des Kulturerbes 2009, "Kulturminneåret 2009", berichten, einem nationalen Projekt, das digitale Medien strategisch genutzt hat, um Teilnahme und Engagement in der Bevölkerung zu motivieren. Dr. Stuedahl wird auch über das Forschungsprojekt CONTACT (Communicating organizations in Museums and Cultural Heritage Technologies) berichten, das bei InterMedia an der Universität Oslo entwickelt wird.

Ho var verdskjent for sine store romanar frå Middelalderen og hadde i tidlige år skapt skandaler med sine dristige samtidsromanar. Men etter Nobelprisen i 1928 vart Sigrid Undset også ein sterk intellektuell leiar. Aktivist vart ho for alvor da nazismen vaks fram i Europa. Biografen Sigrun Slapgard fann bl. a. hemmelege dokument i USA som fortel om dei til nå ukjente sidene av Sigrid Undset sitt liv.

Sigrun Slapgard er utanriksjournalist og forfattar. Ho har gitt ut reportasjebøkene Draumar i krysseld og Krig og løgn, i 2002 skreiv ho den prisa biografien om krigsreporteren og forfattaren Lise Lindbæk: Krigens penn, og i 2007 kom den store biografien om Sigrid Undset: Dikterdronningen. For NRK har ho også laga fleire dokumentarar. Slapgard har budd mange år i utlandet, både med journalistoppdrag og i humanitært engasjement, bl.a. for FN.

Mens bombene falt over Gaza og motstanden mot Israels politikk kom sterkt til uttrykk i Norge nyåret 2009, uttalte flere norske jøder at de var redde for å gå i synagogen – det føltes ubehagelig å være jøde i Norge. Men samtidig har de ved mange anledninger fra Israels opprettelse uttrykt en tilknytning til Israel. Men hva består den i, og hvordan kom den til?

I doktorgradsavhandlingen Solidaritet og tilhørighet. Norske jøders forhold til Israel 1945-1975 har Banik undersøkt hvordan opprettelsen og den senere eksistensen av staten Israel har påvirket det jødiske miljøet i Norge i tiårene etter andre verdenskrig. I forelesningen skal hun utdype dette, og blant annet vise hvordan den jødiske staten åpnet for nye måter å være jødisk på – ikke minst for de mange som ikke ønsket å forlate Norge til fordel for bosetting i Israel.

Vibeke Kieding Banik (f. 1970) er historiker fra universitetet i Oslo, hvor hun hele tiden har arbeidet med norsk-jødisk historie. Med avhandlingen Solidaritet og tilhørighet. Norske jøders forhold til Israel 1945-1975, var hun i 2009 den første som disputerte for en doktorgrad i et emne som tok for seg norsk-jødiske forhold. Hun har også forsket og publisert om jødisk integrasjon i Norge. Banik er i ferd med å gå i gang med forskningsprosjektet Gendered Integration? The Multiple Roles of Jewish Women in Scandinavia, og skal i den forbindelse ha et forskningsopphold som Anna Lindh fellow ved Stanford University høsten 2010. Hun har også regelmessig undervist kurset Veien til Holocaust på UiO.

Dannelsesutvalget ønsker å gjenreise allmenndannelsen i høyere utdanning og har arbeidet ut ifra en forståelse av at endringer i sektoren de senere år har medført en svekking av dannelsesperspektiver og -aspekter ved utdanningene. Utdanningssamfunnet er stilt overfor en helt ny verden – både når det gjelder internasjonalisering av kunnskap, den enkelte students livssituasjon og den nye borgerrollen. Det krever en gjennomtenkning av hva studenter skal lære – av hensyn til sin rolle som samfunnsborger, av hensyn til sine yrkessjanser og av hensyn til dem selv som tenkende, følende og handlende mennesker. Utdanningen må derfor skje i en kontinuerlig prøvende-kritisk kultur der den enkeltes evne til å kunne tilegne seg ny kunnskap – bredt og undrende uansett disiplin – vil være kjernen. Disse to utfordringene vil Bostad forsøke å svare på: For det første: Med hva slags myndighet fremtrer skoler og universiteter? Og for det andre: Hvordan skape et dannelsens rom i en tid med økende forventninger til målbare sluttresultater av utdannelse og studier?

Inga Bostad, prorektor, dr.philos og førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Oslo har ledet Dannelsesutvalget for høyere utdanning. Hun har tidligere ledet det regjeringsoppnevnte Bostadutvalget som kom med nytt formål for barnehagen og skolen. Bostad har utgitt en rekke fagbøker og lærebøker og har vært både skribent, forlagsredaktør og tidsskriftsredaktør.