Direkt zum InhaltDirekt zur SucheDirekt zur Navigation
▼ Zielgruppen ▼

Humboldt-Universität zu Berlin - Sprach- und literaturwissenschaftliche Fakultät - Nordeuropa-Institut

Tanke. Drøm. Menneske. – Herbjørg Wassmo

Herbjørg Wassmo om forfatterskapet sitt.
Was
  • Henrik-Steffens-Vorlesungen
  • Öffentliche Veranstaltungen
Wann 24.04.2018 von 18:00 bis 20:00 (Europe/Berlin / UTC200) iCal
Wo DOR24, Raum 3.134 (Brandes)
Kontaktname

Tanke. Drøm. Menneske.

Herbjørg Wassmo
 er i dag en av Norges mest solgte forfattere. Helt siden hun debutterte i 1976 med diktsammlingen Vingeslag har hun vært opptatt av kvinnesaken og perspektiver på Nord-Norge i sin litteratur. Hun er en meget produktiv forfatter og har bl.a. utgitt 14 romaner.
Der Vortrag wird auf Norwegisch gehalten.

Jeg er ikke først og fremst kvinne, mor, kjæreste, venn. Jeg er sammensatt, påvirkelig, upålitelig, angstfylt og komplisert – en som har fått det for seg at hun skal skrive.

Kanskje skriver jeg for å kompensere hvor kort tid jeg har. Hvor lite jeg betyr. Kanskje skriver jeg for på min måte å gi  et eksempel på at det eneste store ved menneskedyret – er tanken.

Jeg leter etter noen jeg ennå ikke kjenner. Ofte skriver jeg først ned en sansing, uten å vite om jeg greier å avdekke mer av scenen, eller forstå hva jeg skal bruke den til. Noen ganger med nattens drøm i hodet.

For å skrive liv til en historie for andre, må jeg tro på den selv, lyve for meg selv, forføre meg selv.

Jeg vet at det jeg skriver må være så uendelig mye større enn forfatteren. Hun er bare et menneske med tilmålt tid.

I 1989 kom «Dinas bok» ut. Jeg var i Trondheim og tidlig om morgenen ble en avis stukket inn under hotelldøren. Forsiden var dekket av nyheten om at muren i Berlin var falt.

Boken «Et glass melk takk» er den hardeste jeg noen gang har skrevet. Menneskehandel er en global kreftbyll og en universal skam for menneskeheten.

Man kan ikke skape litteratur dersom en sitter på en stol og gråter over egen elendighet.

I «Den som ser» var det spennende  å følge Karnas galskap. Ikke trist. Tristheten kom inn der Karna gjennomskuer de såkalt friske. Når hun går inn i sin psykose og sine hallusinasjoner ligner det på å våkne av epileptiske anfall. Vi driver begge med det der. Forskjellen er at jeg for det meste har fungert i den reelle verden – etter at anfallet er over.

Å skrive er ensomhet. Galskap er også ensomhet.

Hvilket menneske kan med hånden på hjertet påstå at hun kjenner seg selv.

Jeg vet at det å oppleve sin egen menneskelighet er den viktigste research jeg kan gjøre.

Der angsten helbredes er: Når dypet under meg er en realitet og det ikke spiller noen rolle hvor mange hundre meter det er ned til bunnen. Der er den totale friheten. Svømmende eller roende. Flytende. Vektløs. En lånt stund.