Humboldt-Universität zu Berlin - Sprach- und literaturwissenschaftliche Fakultät - Nordeuropa-Institut

På et mer overordnet plan er dette en bok om narrativer (den logiske strukturen i en fortelling) og deres makt over menneskesinnet. Det albanske folket levde i fire tiår med forestillingen om at partiet bestemte alt fordi det hadde den vitenskapelige sosialismen på sin side og visste best. Nå er det det nyliberale narrativet som gjelder. Staten tar ikke lenger vare på deg – du er din egen lykkes smed. Fortsatt er det ledere som styrer på vegne av folket, nå i demokrati- ets og ikke kommunismens navn. Ingen av disse tilnærmingene er egnet til å gi albanere svar på hvordan de skal løse sine problemer. Dette er også en bok om reiser. Faktiske reiser og ideologiske reiser. Forfatteren deltok på 1970-tallet på politiske turistreiser i regi av Vennskapssambandet Norge-Albania. Mange tusen nordmenn deltok på slike reiser der deltakerne ble servert et ukritisk og frisert bilde av diktaturet til Enver Hoxha. Rune Ottosen har reist tilbake 40 år senere for å snakke med de personene Albania-turistene ikke fikk møte fordi de satt bak lås og slå som politiske fanger. Han har også oppsøkt tidligere fangeleire, fengsler og forhørssentre, steder som var forbudt område for de politiske turistene. Dette er også en bok om Albanias historie belyst av nye kilder der det kommunistiske diktaturet blir dokumentert. Det er også en kritisk bok om Albania i dag, siden det albanske samfunnet aldri har tatt et skikkelig oppgjør med sin mørke fortid. Endelelig er det en politisk selvbiografi der Ottosen ser tilbake på sin egen fortid som AKP-medlem og redaktør av partiets tidsskrift Røde Fane i lys av reisene til Albania på 1970-tallet og tilbakereiser etter kommunismens fall.